Det finnes eksempler på at forskere og fageksperter har fått et ublidt møte med media. Forbausende ofte går det bra. Journalister og media er ikke så farlige som noen forskere later til å tro. Snarere tvert imot.
Journalister behandler vanligvis forskere og ekspertkilder med overdreven respekt og silkehansker uten å stille kritiske spørsmål. Eksperten kan nesten si hva som helst uten å måtte svare på: Hvordan kan du vite det?
Det er altså liten grunn til å skjelve når journalisten ringer. Det er din mulighet til å dele faglig innsikt med et større publikum.
Media bruker forskere til å fylle i hvert fall fire ulike roller. Tenk litt over hvilken rolle du har mest lyst til å spille når du figurerer i media.
1. Hovedpersonen: Forskeren presenterer resultater fra egen forskning eller gjør rede for forskningsbasert kunnskap på eget fagområde.
2. Hjelperen: Journalister tar gjerne kontakt med forskere og andre eksperter når de gjør sin research. Du får her en mulighet til å bidra til at reportasjen blir bedre. Samtalen kan også resultere i at du blir tildelt en rolle som ekspertkommentator, underholder eller også hovedrollen.
3. Ekspertkommentatoren: Journalister er stadig på jakt etter eksperter som kan kommentere aktuelle saker. Kanskje trenger de en norsk stemme til å si noe om en internasjonal forskningsstudie. Kanskje trenger de en kritisk stemme? Benytt anledningen til å fortelle litt om din egen forskning.
4. Underholderen: TV-profilen Fredrik Skavlan inviterer ofte forskere til å være med på å lage kveldsunderholdning gjennom programmet «Skavlan». Her snakkes det om aktuelle temaer i et kjapt, TV-vennlig format. Kanskje kan slike programmer bidra til å øke interessen for forskning. TV-mediet er sterkt, og det er mulig å nå frem med smakebiter på din forskning.
Noen ganger kan det være mulig selv å påvirke hvilken av rollene du går inn i. Hvorfor ikke sikte deg inn mot hovedrollen?