Nå, midt i valgkampen, vil vi overbevise hverandre om hvilket parti som er best basert på politikken partiprogrammene fremmer. Vi står på stands, vi stresser oss på husbesøk og ulike kampanjer. Det viktigste er å få folk til å stemme - og vi vil få dem til å stemme på oss. Men valg handler ikke bare om å stemme.
Et partis identitet handler vel så mye om organisasjonen. Hva er en partiorganisasjon? Jo, det er summen av alle medlemmene og hva de representerer. Jeg vil fortelle hvorfor Arbeiderpartiet er det beste partiet. Det er Norges aller største parti, med lokallag i så godt som alle landets kommuner. En partistruktur som sørger for at by og land går hand i hand. Tenk deg hvor mange ulike politikere vi er.
Samfunnet har nok av mennesker som ser manglene i systemet. Oftest er det nettopp disse menneskene som er underrepresentert i ulike organer og organisasjoner - også partiorganisasjoner. Skillet mellom partiene går på hvorvidt vi plasserer ansvaret hos bare enkeltmenneskene, eller om vi også tar den aktive ansvarsrollen selv.
Gerhardsen løftet fram arbeiderklassen. I ettertid, da han ble spurt om hva han er mest stolt av i sin politiske karriere, svarte han, «at arbeiderfolk slipper å stå med lua i hånda». Ingen har løftet fram kvinnene slik det Gro Harlem Brundtland gjorde. Kvinnenes deltakelse i arbeidslivet er mer verdt enn hele oljefondet. I dag er «et inkluderende samfunn» merkevaren til Stoltenberg gjennom skole, arbeid og frihet. Et inkluderende samfunn aka alle skal med.
Arbeiderpartiet har alltid hatt en egen kvinnebevegelse i ulike former. Bevegelsen har naturlig nok - over tid - blitt en mer og mer integrert del av partiet. Med andre ord, dette er ikke lenger bare en kvinnekamp, dette er en likestillingskamp som angår menn vel så mye som kvinner.
Høyresiden har alltid betegnet våre likestillingstiltak som enten for «radikalt», «unødvendig» eller «diskriminerende». Men alle skjønner at et verdenssamfunn som i flere tusen år har vært dominert av de patriarkalske holdningene ikke endrer seg over natta ved å annonsere at kvinner og menn heretter er «like».
Moderat kvotering, bevisst profilering av kvinnelige kandidater og skolering i hersketeknikk virker kanskje provoserende for noen, men det er nettopp slike tiltak og øvelser som har skapt den likestillingen mange etterlyser.
Hva er egentlig mangfold? Og hva er egentlig inkludering? Mange tenker automatisk på at man må rekruttere en mørkhudet, en homofil og en rødtopp når man snakker om representasjon. Men representasjon handler ikke om en slik fasade, og inkludering går ikke ut på å telle antall etniske grupper representert i et parti. Inkludering handler om å skape en lavest mulig terskel for deltakelse. Inkludering handler om å erkjenne at mennesker har ulike forutsetninger som krever ulike tiltak for å skape denne «lave terskelen».
En avgjørende faktor i et fungerende demokrati er ytringsfrihet. Arbeiderpartiet kunne aldri vært en pådriver for et åpent demokrati over flere tiår uten å skape takhøyden i partiet først.
Vi må være bevisst skillet mellom aksept og toleranse. Ingen bestrider ytringsfriheten, men mange misforstår den i samfunnet: Ytringsfriheten er ikke en garanti for popularitet, men for at det skal være trygt å være upopulær. Du kan ikke forvente å forbli uimotsagt. I et dyktig parti lærer du å bli motsagt og i Arbeiderpartiet lærer du å tale makta midt imot. Mennesker kommer til oss fordi de har noe å kjempe for, vi gir folket noe å kjempe med.
Når vi i Arbeiderpartiet og AUF gir opplæring i tale, debatt og leserinnskriving er ikke dette bare for å promotere partiet og for å drive valgkamp, nei, det er først og fremst fordi evnen til å fremme egne meninger er en verdi i seg selv. Vi skolerer menneskene til å bli bevisst på verdiene de står for. Hvorfor er dette så viktig? Fordi debatt er veien til utvikling og progresjon. En debatt skal opplyse alle sider og aspekter ved en sak, og det sikrer vi gjennom et mangfold av ulike stemmer. Det er en mangelvare når det finnes uhørte stemmer i en samfunnsdebatt.
Vi skal alltid ha som mål å representere vårt samfunn. Hvorfor? For når et parti ikke er representativt, er det heller ikke legitimt. Vi som tillitsvalgte i våre partiorganisasjoner må spørre oss selv: hvem er det vi prøver å representere? Svaret er så mange som mulig. Fordi mest mulig frihet for flest mulig mennesker er målet. Ikke på et populistisk vis, ikke for at vi skal opptre som værhane, men fordi summen av mangfoldet gir oss det beste grunnlaget for å skape de gode fellesskapsløsningene som faktisk tar Norge videre.
Valg handler ikke bare om å stemme. Det handler om at alle deltar. Og nettopp derfor er Arbeiderpartiets målsetting at alle skal med.