Sammen med sin nest eldste sønn Mårten og sin kone Lisbet hadde Olof Palme vært på kino og sett «Brødrene Mozart». På vei hjem uten livvakter, blir han henrettet med ett skudd fra kloss hold i ryggen. Han dør momenant, og erklæres offisielt død 45 minutter senere. Også Lisbet skytes mot, men skuddet går gjennom kåpa, langs ryggen hennes og ut på den andre siden. Gjerningsmannen løper ned et smug, opp en trapp og forsvinner for alltid i Stockholms natt. Situasjonen er så kjent at den i dag føles mer som en scene fra en film enn virkelighet. Og det er nettopp i fiksjonen at mordet på Palme finner sine beste forklar-inger.
Ingenting tyder på at svenskene kommer noe nærmere svaret på hvem som drepte deres statsminister på den siste dagen i februar 1986. Til tross for en av de mest omfattende etterforskningene i verdenshistorien, til tross for at rundt 10.000 mennesker er etterforsket og sjekket ut av saken, til tross for at 130 mennesker har tilstått og til tross for en jevn strøm av tips, står svensk politi og offentlighet igjen med ingenting. Bare en frafalt dom mot fylliken Christer Pettersson. Det er så utilfredsstillende at tomrommet, vakuumet må fylles. Derfor holdes saken i live gjennom en symbiose mellom medier og forfattere, der sistnevnte gruppe spekulerer og den andre roper i overskrifter.
Denne uka er det kommet to nye såkalt sensasjonelle spor i Palme-saken. Det er ikke oppsiktsvekkende. Det ene er Inga-Britt Ahlenius‘, svensk toppbyråkrat og medlem av kommisjonen som saumfarte Palme-etterforskningen, sin påstand i et leserinnlegg i Dagens Nyheter om en «stay behind»-gruppe som ble opprettet i Sverige under den kalde krigen og som knyttes til Palme-mordet. Kan en slik gruppe, utenfor demokratisk kontroll, ha ryddet Palme av veien på grunn av hans høyprofilerte anti-atomvåpen-engasjement? Det mest støyende sporet er imidlertid forfatter og journalist Gunnar Walls påstander om at han sitter på en kilde som hevder han ble spurt om å skyte Palme høsten 1985. Forretningsmannen og våpeneksperten «Johan» ble under en middag med en politimann fem måneder før mordet utfordret på å skyte statsministeren. Han avviste det, men hvem var politimannen som stilte spørsmålet? Wall, som i 1997 fikk den svenske graveprisen Guldspaden for en av sine bøker om Palme-mordet «Mörkläggingen - statsmakten och Palmemordet», hevder politimannen var del av en gruppe kjent for sitt høyresyn og Palme-hat. Han sier også at «Johan», som i dag er i 60-årene, skal være villig til å prate. Men tilsvarende tips er kommet også tidligere, og inntil «Johan» kommer med navn, er Walls påstander bare mer varm luft inn i Palme-ballongen.
Typisk nok skytes «Johan»-teorien ned av mannen som har skapt seg en svært solid karriere nettopp på Palme-mordet, den svenske politiprofessoren og krimforfatteren Leif GW Persson. Han har gjort Palme-saken til sin. En TV-versjon av hans bestselger-trilogi om Palme-mordet går nå på svensk TV. Den fjerde og siste episoden av serien «En pilgrims död» sendes på søndag, og den har typisk nok igjen skapt tipsflom til Palmegruppen, en liten enhet med politifolk som fortsatt etterforsker saken. I serien utspilles det som er Perssons teorier om det som skjedde forut for skuddet på Sveavägen. Teorier som gjennom bøker, aviser, TV-opptredener og nå en påkostet, høyprofilert dramaserie har fått et skinn av sannhet over seg: At Palme ble drept av noen med politi- eller militærbakgrunn. At skytteren ikke kunne være en sinna fyllik som på impuls grep sin pistol og skjøt, men var en trent og våpenkyndig mann - gitt sitt oppdrag av noen som visste at Palme tidlig på sin dødsdag hadde fortalt sine livvakter at de kunne få fredagskvelden fri. Perssons tese er kun en tese, men underbygges av Walls siste utspill, og er det nærmeste Sverige kommer en løsning. De andre sporene er iskalde: Sør-Afrika. Balkan. PKK. Og Christer Pettersson.
Pettersson er død. Det samme er den såkalte 33-åringen som av vitner ble sett mordkvelden, og som lenge var mistenkt. Død er også mannen som tidligere rikskriminalsjef Tommy Lindström og Persson-kritiker, har pekt ut. Død er også Eva Rausing, kvinnen som var gift med den svenske Tetra Pak-arvingen og som sommeren 2011 skapte overskrifter med e-poster hun sendte nevnte Wall med påstander om at hun visste hvem som hadde tatt livet av Olof Palme. Hun fryktet for sitt liv. 9. juli i fjor ble hun funnet død av overdose i sin luksusleilighet i London.
Palmes drapsmann antas å nærme seg slutten av 60-årene nå. Han er sannsynligvis fortsatt i live. Noen vet hvem som skjøt Palme.