Hvem bygges skolene egentlig for?

ØSTENSJØ: Utdanningsetaten lytter ikke til elever og foreldre når framtidens skole bygges.

Rustad skole skal bygges ut, men elever, foreldre og ansatte involveres ikke og høres ikke i prosessen. Henvendelsene vi har sendt til Utdanningsetaten blir ikke engang besvart. Hvorfor er ikke innspillene fra skolens brukere viktige?

I 2022 skal et nytt bygg stå ferdig i det som i dag er skolegården og skolehagen ved Rustad skole, en barneskole med i overkant av fem hundre elever i Østensjø bydel. Utbyggingen skal avlaste et skolebygg med sprengt kapasitet, for skolen trenger plass til 200 nye elever. FAU ønsker utvidelsen velkommen. Den er nødvendig – og en mulighet til å gi en gammel skole et nytt løft. Vi ønsker oss et bygg som, i tråd med det Skolebehovsplanen sier, fungerer godt både som skole og som samlingspunkt etter skoletid. Et slikt bygg er det behov for i vår del av Oslo, et område preget av sosioøkonomiske utfordringer og få kultur- og fritidstilbud for barn og unge.

I januar fikk FAU se tegningene for første gang. Vi ble forbauset over at nybygget var ferdig tegnet uten at vi hadde fått muligheten til å komme med innspill i forkant. Stor ble skuffelsen da vi oppdaget at det nye bygget er plassert på en slik måte at det ødelegger mange funksjoner vi setter pris på ved skolen slik den er i dag. Skolehagen, et viktig område for nærmiljøet, forringes. Lekeområder forsvinner. Den eksisterende skolebygningen og mesteparten av utearealene er ikke inkludert i prosjektet og vil ikke oppgraderes i sammenheng med resten av utbyggingen. Det er heller ikke lagt ned arbeid i å planlegge trygge trafikkmønstre eller gode midlertidige lokaler til AKS. Det mangler en helhetlig plan for skoleområdet og bruken av det.

Vi ser også at Oslo kommunes minstekrav til skoler nå i praksis brukes som en maksimumsstandard. Resultatet er et nybygg som er lite fleksibelt og som mangler viktige funksjoner som en god skole bør ha. Blant annet vil det ikke finnes en samlingssal hvor det er plass til alle elevene eller som kan benyttes til kulturopplevelser for nærmiljøet. Et offentlig bygg som skal brukes på forskjellige måter kan ikke utformes uten at de ulike brukerne, fra kommunale kulturvirksomheter til det lokale korpset, har fått medvirke.

FAU har lyttet til elevene og skolens ansatte. Vi har hatt møter med alle foreldrene. Resultatet ble et dokument med samlede innspill og mulige løsningsforslag. Dette tenkte vi ville ha stor nytte: Innspillene våre er tross alt basert på brukserfaring, en type erfaring og kunnskap andre ikke kan forventes å ha. I mars sendte vi dokumentet til Utdanningsetaten, Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren. Hva som har skjedd med det i ettertid vet vi ikke, for slike henvendelser besvares ikke. I mellomtiden sendte arkitekten ut nabovarsel. Vi sendte de samme innspillene også til ansvarlig for nabovarselet, Myklebust Øvrebø Arkitekter AS, som svarte: «Nabovarsel er utsendt til hjemmelshavere av eiendommer som skal varsles i henhold til Plan- og bygningslovens § 21-3. FAU omfattes ikke av denne bestemmelsen.» Det er byråkratispråk og betyr: Vi kommer ikke til å svare dere, for vi har ikke plikt til det.

Nå er rammesøknaden sendt inn. Prosessen ser ut til å gå sin ubønnhørlige gang, uten at vi har hatt noen formelle måter til å påvirke. Det ser med andre ord ut til at utvidelsen av Rustad skole skrider fram etter fastsatt tidsskjema uten at vi som skal bruke skolen får noen mulighet til å bli hørt.

Hvem bygges egentlig skolene for? Hvorfor er ikke innspillene fra skolens brukere viktige? Mener Utdanningsetaten at en rask byggeprosess er viktigere enn et godt resultat? Er vi fartsdumper, eller er vi ressurser med verdifull kunnskap som kan komme til nytte?

Vi trodde vi ville det samme: å bygge en skole som fungerer, ikke bare i 2022, men om hundre år.