Når barna ikke lærer det de skal på skolen, foreslår Høyre mer av det samme: mer norsk, mer matte, mer testing og strengere krav. For dem er dette tidlig innsats. Dermed overser de også mangfoldet av årsaker til at barn strever. Mer av det samme som mange sliter med fra før kan bety enda flere nederlag for elevene, mer stress og frafall.
I en snever skoledebatt er det lett å glemme hvor forskjellige elevene våre faktisk er. Marte Spurklands dokumentarbok «Klassen» som kom tidligere i år kan gi en innføring. Her blir vi kjent med elever i en helt vanlig klasse i Norge. Mange av dem strever med store livsutfordringer som direkte påvirker evnen til å lære og hvordan læreren må jobbe.
Bokas tema støttes av forskning; omfangsundersøkelser om alt fra psykisk uhelse, mobbing og rus, til vold i hjemmet, seksuelle overgrep og fattigdom, bekrefter at slike problemer er utbredt i Norge, og statistisk sett noe som berører enhver skoleklasse. I noen byer og områder, som i deler av Oslo øst, er det en opphopning av levekårsproblemer som gjør læringssituasjonen særlig utfordrende. I tillegg ser vi en kraftig økning i antall barn og unge som opplever så mye press på å gjøre det bra at det påvirker helsa deres. Ung i Oslo-undersøkelsen viser at elevene oppgir skolen selv som den viktigste årsaken til dette presset.
Vi sender ikke elever på skolen, men mennesker. Mange har det helt fint. De kan like fullt trenge mer oppfølging for å lære mer. Derfor er det bra at Høyre og regjeringa nå er tvunget til å akseptere en lærernorm som gir oss flere lærere, slik at alle kan få mer hjelp. Skolen er også for teoretisk og for lite variert og praktisk. I dag blir mange barn misforstått som uinteresserte, «svake» eller atferdsvanskelige når de strever med å tilpasse seg en akademisk, stillesittende hverdag allerede i 5–6-årsalderen.
Det er mange ulike grunner til at barn sliter med å lære, derfor kan ikke tidlig innsats være en one size fits all. Noen av utfordringene kan vi møte med faglig påfyll og oppdateringer, slik at lærerne blir enda bedre i stand til å lære bort. Men det er ikke nok. At 25 prosent av elevene fortsatt ikke gjennomfører videregående skole, viser at tradisjonelle virkemidler ikke holder.
Når Høyre og kunnskapsministeren ikke tar innover seg årsakene til problemene, er det ikke rart at de er så ensidige i sin vektlegging av virkemidler. I Oslo er vi opptatt av å følge flere spor. Tidlig innsats handler for vår del både om å komme inn helt tidlig, allerede fra svangerskapet av, med god hjelp til familiene. Vi bygger ut barnehagene – fra jumboplass blant storbyene under Høyres mangeårige styre – og ansetter flere pedagoger. Og vi fyller på med lærerressurser og andre ressurser i områder som strever ekstra mye med levekårsutfordringer. Vi satser på gratis aktivitetsskole (AKS/SFO), fordi det gir barna vennskap, språktrening og mye god læring som smitter over i klasserommene. Dessuten styrker vi de praktisk-estetiske fagene, fordi vi trenger en mer variert og spennende skole. Sist, men ikke minst, er vi opptatt av at vi må se de barna og ungdommene som sliter, og hjelpe dem gjennom skolen. Her er vi inne i et utviklingsarbeid (Barnehjernevernet), i samarbeid med barn og unge selv og fagfolk på tvers av fag. Tidlig innsats handler om å se og forstå barna før problemene vokser seg for store. Da trenger vi en bredere tilnærming enn den Høyre legger til grunn. Utdanning er for viktig til at vi kan la en snever og gammeldags forståelse hindre elevenes framgang.