Hva skjer med abortloven på Granavollen?

Regjeringsforhandlingene vil si noe om kvinners rettigheter eller KrFs særinteresser er viktigst for regjeringen.

Det har aldri vært en selvfølge at vi skal ha en abortlov. Gang på gang har religiøse særinteresser vært på banen for å skru klokka tilbake, og nå er slaget flyttet opp på Granavollen. Resultatet av forhandlingene vil si noe om hvor langt de liberale partiene Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet er villige til å strekke seg for å komme konservative særinteresser i møte.


I realiteten handler abortdebatten om at det ikke er kjønnet ditt som skal avgjøre om du skal få bestemme over din egen kropp. Derfor var det uaktuelt for AUF og Arbeiderpartiet å komme Ropstad i møte, vi legger ganske enkelt ikke kvinners rettigheter i forhandlingspotten.


I tillegg handler det om hvem som skal få legge premissene for helsepolitikken. Skal vi sette de som bruker helsetjenestene i sentrum, eller særinteressene til smale og konservative religiøse miljøer? For meg er valget enkelt.


Det er et helt legitimt standpunkt å ønske seg færre aborter, men da bør debatten heller handle om hvordan vi kan bruke politikken for å legge bedre til rette for familiene.

Der ønsker Arbeiderpartiet å:

  • Gi tilbud til alle som ønsker barnehageplass
  • Ha søskenmoderasjon og makspris på plassene, slik at det blir barnehagene blir billigere.
  • Jobbe for bedre kvalitet i barnehagene
  • Hindre at kommersielle selskaper tar ut profitt fra barnehagene
  • Gi foreldre økt innflytelse og reell medvirkning i barnehagen.


Vi mener også at arbeidslivspolitikken er viktig for å skape gode vilkår for familiene, og derfor er vi mot høyresidens svekkelser av arbeidsmiljøloven som legger til rette for mer midlertidighet og et mindre trygt arbeidsliv. Trygghet for jobb og trygghet i jobb er viktig for å skape gode vilkår for familiene.


KrFs Kjell Ingolf Ropstad bygget seg et knapt flertall på partiets landsmøte ved å lokke med en “historisk mulighet” til å endre abortloven, med noe hjelp av Høyres kommunikasjonsapparat. Men siden det er snakk om en lovendring, må saken opp i Stortinget.


De fire borgerlige partiene har ikke flere mandater enn at de må stemme samlet for å få flertall. Det betyr at enten må KrF gi seg, eller så må noen av de andre borgerlige partiene komme KrF i møte på et eller annet vis. Både Venstre, FrP og Unge Høyre har markert motstand mot KrFs linje, og jeg håper for likestillingens skyld at det er de som vinner fram. Dette er politisk spill på sitt aller mest spennende.