Debatt

Hva skjer hvis Marokko gjør som Tyrkia?

EU fant svaret på strømmen av flyktninger via Tyrkia.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kronikken er skrevet i samarbeid med Pernille Rieker, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Balkan-ruten for flyktninger til Europa er nå mer eller mindre stengt, og på grunn av avtalen mellom EU og Tyrkia, er det også færre flyktninger som krysser Middelhavet mellom Tyrkia og Hellas. Slik sett har avtalen mellom Tyrkia og EU vært vellykket. Den har begrenset flyktningstrømmen til Europa. Spørsmålet er om dette vil vare. Vil flyktninger som ønsker seg til Europa finne nye veier, og hva er egentlige de mer langsiktige konsekvensene av avtalen som EU prøver å implementere med Tyrkia?

Det er god grunn til å tro at hvis en vei inn til Europa stenges, så vil andre mulige ruter oppstå. Årsaken til dette er enkel: Det er fortsatt et veldig høyt antall flyktninger som enten har investert mye i å komme til Europa eller planlegger dette. Brorparten av disse vil fortsatt prøve å finne en vei inn.

Dette ser vi allerede i Libya, og i noe mindre grad i Egypt. Disse rutene, som er mye farligere enn ruten via Tyrkia til Hellas, har fått en ny renessanse. Stadig flere ser igjen ut til å ta sjansen på å reise denne veien enn hva som var tilfelle bare for noen måneder siden. Dette er en direkte effekt av avtalen mellom Tyrkia og EU, og at flyktninger og menneskesmugler nå ser etter nye muligheter. Farligere og dyrere ruter som den mellom Libya og Italia eller mellom Egypt og Hellas blir dermed igjen tatt i bruk.

Vi kom nettopp tilbake fra Marokko hvor vi deltok på seminarer og hadde møter med marokkanske akademikere og intellektuelle med god kjennskap til hvordan landets makthavere tenker. Deres budskap var unisont: Nå har vi stengt grensen til Europa i årevis og hva har vi fått tilbake; «ingen ting». Ikke bare tas vår strenge grensepolitikk for gitt, men i tillegg kritiserer dere oss for Vest-Sahara-spørsmålet, stopper fiskeriavtalen vi hadde fremforhandlet med EU, og inngår nye og bedre avtaler med andre land som Tyrkia. Som flere vi snakket med uttrykte det, «det finnes grenser for hvor lenge vi vil være EUs grensepoliti i Nord-Afrika».

Poenget er at Europa og EU ser ut til å tro at avtalen inngått med Tyrkia er unik. Det er den mest sannsynlig ikke. Det er grunn til å tro at også andre land i randsonen til Europa også vil se at det å kunne være svingdøren mellom store mengder flyktninger og nesten ingen er i ferd med å bli en betydelig forhandlingskapital overfor EU. Et Europa som ikke klarer å komme opp med en enhetlig politikk verken for å håndtere utfordringene de store flyktningstrømmene innebærer for en felles grensekontroll eller hvordan de som har krav på opphold skal fordeles mellom medlemslandene.

Vårt poeng er at det ikke er usannsynlig at andre land, som Marokko, vil se mot Tyrkia og ønske seg tilsvarende betingelser; finansielle støtteordninger, bedre og lettere adgang for egne borgere til Europa, og ikke minst fritak fra kritikk for innenlandske forhold fra EU. Tyrkia ser ut til å ha fått alt dette og Marokko ønsker seg egentlig det samme. Marokko har lenge vært løftet frem som et av EUs viktigste partnerland i sør. De innfører gradvis reformer og de har også oppnådd en hel del når det gjelder tilgang til europeiske markeder og mobilitet for visse grupper av sin befolkning. Marokko er også det landet som mottar mest finansiell støtte gjennom naboskapspolitikken. Samtidig føler Marokko også i stadig større grad migrasjonspresset selv.

Mange flyktninger fra land lenger sør i Afrika kommer til Marokko i håp om å kunne ta seg videre til Spania. Så langt har de bilaterale sikkerhetsavtalene med Spania og EU fungert. Ifølge spanske myndigheter kom 4.043 illegale migranter til Spania fra Marokko i 2014. Dette er en liten brøkdel mot de 170.664 som krysset Middelhavet til Italia og Malta samme år. Spørsmålet er om dette vil vare. Vil Marokko, som også er et land med høy arbeidsledighet og økonomiske utfordringer, klare å ta seg av de mange migrantene som kommer til landet? Eller vil de kreve at EU og Europa tar et større ansvar?

Foreløpig er det et sted mellom 30.000 og 40.000 illegale migranter i Marokko. Disse kommer hovedsakelig fra Kamerun, Nigeria, Guinea, Senegal, Mali og Elfenbenskysten. Høykommissæren for flyktninger har også registrert noen tusen flyktninger fra Syria. En del er gjort fra marokkanske myndigheter for å innføre en bedre og mer human migrasjonspolitikk. Men dette er kostbart og iverksetting av et nytt regelverk tar tid. Marokko vil trolig trenge mer støtte fra EU for å få dette til.

Etter avtalen med Tyrkia skal man ikke se bort ifra at Marokko ser at EU lett kan presses til å gi mer. Det eneste Marokko trenger å gjøre er å åpne grensene for en stund og vente på at Merkel eller en annen viktig EU-statsleder kommer til hovedstaden Rabat for å forhandle. Da er det ikke sikkert at Marokko vil fortsatt trenge å gi «rabatt» overfor EU i andre saker.

Mer fra: Debatt