Debatt

Hva skal gi Norge grønn konkurransekraft?

I dag undertegner Regjeringen Paris-avtalen. Med dette forpliktes Norge til å redusere utslipp av klimagasser med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av Trond Markussen , dagsavisen.no
I forlengelse av dette arbeidet, har klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen en ambisjon om at Norge, og norske bedrifter, skal være tidlig ute og bli ledende i det grønne skiftet. Noen av de som fått i oppdrag å utrede hva som må til for å bringe Norge til lavutslippssamfunnet er ekspertutvalget for grønn konkurransekraft. Sammen med Idar Kreutzer fra Finans Norge skal EUs forrige klimakommissær Connie Hedegaard lage en strategi som legger til rette for at norsk næringsliv evner å konkurrere globalt i en tid hvor det stilles strengere klimakrav til industrien. Et relevant spørsmål som blir reist i denne sammenheng er: Hva er det som skal gi Norge grønn konkurransekraft?

Den sprukne glasskulen

I mandatet utvalget har fått fra Klima- og miljøverndepartementet (KLD) heter det at oljeaktivitet ikke lenger vil være motoren for Norges økonomiske vekst og at vi står overfor en omstilling hvor petroleumsnæringen vil spille en mindre rolle i tiårene som kommer. Det stemmer at det aldri har blitt investert så mye i fornybar energi som det gjøres nå. Dette til tross for fallende olje- og gasspriser. Økt satsning på fornybar energi er ikke bare ønskelig, men også tvingende nødvendig for at Norge skal kunne oppfylle internasjonale forpliktelser. På tross av mandatets ordlyd, er det stor usikkerhet om hvordan olje- og gasspriser vil utvikle seg fremover, og flere analytikere advarer mot å komme med bastante spådommer.   

Motortrøbbel

Mens KLD spår at norsk petroleumsnæring vil få motortrøbbel, hevder olje- og energiminister Tord Lien at de som skal slokke lyset på norsk sokkel ikke ennå er født. Både EU og Olje- og energidepartementet fremhever at norsk gass vil spille positivt inn på klimaregnestykket, og at vi ikke kan stikke under stol at verden fremdeles er avhengig av våre gassreservoarer. Da direktør i EU-kommisjonen, Khalil Rouhana, besøkte Oslo i slutten av mars kunne han meddele at Europa ligger langt etter andre verdensdeler på IKT-området – noe enkelte røster hevder at Norge skal leve av etter oljen. Slik som ekspertutvalget for grønn konkurransekraft, er også EU interessert i å finne ut hvordan Norge og Europa kan bli mer konkurransedyktige. Det er ingen lett oppgave.

Norges grønne konkurransefortrinn

Hvis vi vender tilbake til spørsmålet om hva som skal gi Norge grønn konkurransekraft, er det viktig å tenke på hva som er vår styrke og hvor kompetansen vår ligger. Ifølge NIFU-rapporten «Hva koster en student?» fra 2014 er ingeniørstudiene i norsk universitets- og høgskolesektor de dyreste å finansiere med unntak av medisinstudier. Norge har brukt betydelige midler til å utdanne ingeniører. For å sikre et høyt utbytte av denne investeringen er vi nødt til ta den i bruk også fremover. Samtidig er vi avhengige av kloke hoder som kan gjøre petroleumsnæringen grønnere ved blant annet å implementere fangst og lagring av CO2-utslipp. Våre ingeniør- og teknologmiljøer er i verdenstoppen og har vært av enorm betydning for norsk økonomi. Uavhengig av hva vi skal leve av i fremtiden, har vi et stort konkurransefortrinn. La oss ikke glemme å bruke det.

Mer fra: Debatt