Nå er vi klare til å inkludere andre former for trakassering. Å jobbe i mannsdominerte bransjer i over 25 år har gitt meg og mange andre kvinner, en unik innsikt i opplevelsen av å bli trakassert, basert på systematisk bruk av hersketeknikker, som regel utført av «hvite menn som pusher 50».
For første gang i mitt liv tok jeg på meg marsjstøvler og gikk ut i gatene 21 jan 2017. Etter å ha hørt retorikken i presidenkampanjen i 2016, om «grab women by the pussy», kjente jeg at nok-er-nok. Jeg så en artikkel på Facebook om Women`s March, (WM), i Washington D.C, hvor kvinner planla å marsjere for likestilling, mangfold og inkludering. Jeg, og millioner av kvinner over hele verden, følte et behov for å gjøre noe. Vi kjente på frykten for at våre mødres kamp ville vært forgjeves. Jeg bestemte meg for å organisere en Women`s March i Norge.
3000 mennesker marsjerte i Oslo, 21 jan 2017 og mange hundre i Bergen og Trondheim. Vi marsjerte i over 80 land og over 600 marsjer globalt. WM betegnes nå som den største endags demonstrasjonen i USAs historie.
#metoo viste oss at det ikke bare er presidenter som «graber women». Historiene er mange og sterke. Temaet som har gått igjen over hele verden er at skam og skyld nå må plasseres der det hører hjemme, hos den som trakasserer.
Jordskjelvet med historier om seksuell trakassering er ikke over, den vil fortsette, og det er nødvendig. Etter et jordskjelv, kommer det ofte en flodbølge. Hva med all den andre trakasseringen som også skjer, spesielt mot kvinner, men som ikke er seksuell? Hvordan høres de historiene ut, og hvor utbredt er det?
Å trakassere andre handler ofte om systematisk bruk av hersketeknikker. På arbeidsplassen er man somregel avhengig av å ha et godt forhold til sjefen og de nærmeste rundt en. Da blir det ekstra utfordrende å ta opp hersketeknikker og vanskelig å dokumentere at det foregår. Etter å ha jobbet i mannsdominerte bransjer i hele yrkeskarrieren, hvor jeg ofte har vært den første og eneste kvinnen i avdelinger og ledergrupper, har jeg erfart gjentagende og systematisk bruk av hersketeknikker, spesielt fra mannlige ledere. Dette har også mine kvinnelige kollegaer i andre bransjer erfart.
Vi opplever alle hersketeknikker fra tid til annen. Professor Berit Ås ramser opp følgende vanlige hersketeknikker: Usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør og påføring av skyld og skam. Hver enkelt hersketeknikk kan virke liten og ubetydelig, men når de settes systematisk sammen og brukes over tid, oppleves dette som trakassering. Det kan ødelegge menneskers motivasjon, selvfølelse, og man kan også bli syk.
Til de som trakasserer andre: Hva om det hadde vært din datter som ble utsatt for dette?
Til de som ser og hører at andre blir trakassert: Hva om det hadde vært din datter som ble utsatt for dette?
Etter å ha jobbet av Norges største selskaper er jeg sjokkert over at det fortsatt er «hvite menn som pusher 50» som er makteliten og som bruker fryktbasert ledelse for å holde spesielt kvinner, nede. Og når kvinner melder ifra om at man opplever systematisk trakassering, er det ingen som reagerer. Ofte er det varsleren som må slutte i selskapet.
Når vi endelig har fått oppmerksomhet med #metoo, er det viktig at vi inkluderer alle former for trakassering.
Kampen må fortsette på nye slagmarker.