Den 1. juli i fjor ble foreldrepermisjonen tredelt, og i ettertid har debatten rast. Det er liten tvil om at bakgrunnen for endring til dagens ordning er for å fremme en utvikling hvor far er mer tilstede i barnets første år. Både fordi det er positivt for barnet, men ikke minst også for å drive frem en ønsket utvikling mot større likestilling, både i arbeidslivet og hjemme.
Men i dag kan det virke som om fars tilstedeværelse bare er viktig så lenge mor og far bor sammen. Om foreldrene skulle velge å gå fra hverandre, og ikke greier å bli enige, så er det nemlig slik i dag at det er tilnærmet umulig for retten å dømme delt bosted for å sikre barnet god kontakt med begge sine foreldre.
Mange år med dagens system har derfor resultert i at mange barn i dag har svært lite kontakt med en av sine foreldre, og det gjelder i all hovedsak far. Mellom 26.000 og 46.000 barn har i dag ikke kontakt med sin pappa en vanlig måned. Til tross for en nylig revidering av barneloven i 2017, så oppnevnte regjeringen, i henhold til Jeløya-plattformen, den 7. desember 2018 et nytt utvalg som skal legge frem forslag til en ny og moderne barnelov.
Motstanden mot endringer i barneloven har historisk sett vært stor, og det ser ikke ut som om dette har endret seg. I det mandat som det nye Barnelovsutvalget har mottatt fra Barne- og likestillingsdepartementet står det: «Ved lov 31. mars 2017 nr. 13 ble det gjort endringer i barneloven som tar sikte på å likestille foreldrene som omsorgspersoner. Det vises til Prop. 161 L (2015-2016). Departementet legger til grunn at behovet for revisjon av disse reglene ikke er stort, men utvalget kan likevel foreslå endringer.»
At Barne- og familiedepartementet forsøker å instruere det nye barnelovutvalget på denne måten er oppsiktsvekkende, og det er bare å håpe at utvalget ser bort ifra slike forsøk på å gi føringer i det arbeidet de er satt til å gjøre.
Det er nemlig mye som tyder på at behovet for en revisjon av disse reglene er stort. Utviklingen i samfunnet i dag går i rasende fart når det gjelder omsorg for våre små, og det kan se ut som om mange forskere i Norge i dag ikke har greid å holde følge med samfunnsutviklingen for øvrig, og heller blitt sittende fast i 60–70-tallet.
Etter å ha lest enkelte forskeres innlegg i media, så er det mye som tyder på at disse i for stor grad er opptatt av å vedlikeholde egen faglig prestisje og inntektskilder fremfor å ta utgangspunkt i relevant nyere forskning som krever endring i deres egne holdninger.
Et ekkokammerpreget forskningsmiljø i Norge argumenterer med at delt bosted ikke er best for alle barn, og at dette derfor ikke bør være utgangspunkt i norsk lov. En slik argumentasjon strider mot både all sunn fornuft og logikk. Barn flest kommer best ut med delt bosted som løsning. Barn flest kommer dårligere ut med bosted hos kun en av foreldrene. Større deler av norsk forskningsmiljø har allikevel i en årrekke argumentert for å ha den minst gunstige ordningen for barn som utgangspunkt i norsk lov. Fordi alternativet med delt bosted ikke er best for alle barn.
For å gi et bilde av bristen i logikk i denne argumentasjonen, så kan vi sammenligne med vaksiner de aller fleste får igjennom grunnskolen. Noen får reaksjoner på disse vaksinene. Til dels kraftige reaksjoner. Vaksiner som blir gitt til barn i Norge i dag er altså ikke til det beste for alle. Skal vi da slutte å vaksinere alle barn i grunnskolen fordi å motta vaksinen ikke er det beste for alle? Foreldre som bruker denne retorikken i forbindelse med vaksiner blir raskt stemplet som uansvarlige og tilnærmet uegnet som foreldre. Allikevel har vi et norsk forskningsmiljø som bruker akkurat samme retorikk når det gjelder debatten rundt delt bosted.
I dag har vi 2.600 barnefordelingssaker hvert år. Dette har økt sterkt fra cirka 1.200 saker årlig på 90-tallet. Dagens barnelov, og spesielt paragraf 36 2. ledd, er en viktig konfliktdriver i denne sammenheng, og må derfor endres. Denne fratar domstolene reell mulighet til å dømme delt bosted, og opprettholder i praksis morspresumpsjonen i domstolene i dag. Dette resulterer ikke bare i tusenvis av barn som går glipp av god kontakt med begge sine foreldre. Den store mengden barnefordelingssaker tar av kapasiteten som ellers kunne hjulpet andre barn som blir utsatt for betydelig mer alvorlige overgrep.
En endring av dagens barnelov vil være en naturlig forlengelse av dagens ordning med tredeling av foreldrepermisjonen. De barn som har hatt foreldre som har vært likeverdige omsorgspersoner fra fødselen av må få en lovfestet rett til å opprettholde samme gode forhold til begge foreldre, også etter samlivsbrudd, selv om foreldrene skulle være uenige om fordeling av samvær.
Når skal politikerne innse at dagens lovverk henger igjen i fortiden og ikke har holdt følge med samfunnsutviklingen? Når skal dagens politikere innse at vi trenger endringer i dagens lovverk nå?
Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å finne grundig dokumentasjon på at delt bosted med all sannsynlighet er best for barn flest, og den 21. mars holder Mannsforum et seminar med barneloven som tema. Der kommer blant andre den svenske forskeren Malin Bergström, Nordens kanskje aller fremste forsker på delt bosted, for å fortelle om resultatene av den svært omfattende forskningen fra Sverige som viser at delt bosted er den beste løsningen for barn når foreldrene ikke bor sammen.
Dette vil trolig være noe av det mest relevante representantene i det nye Barnelovutvalget kan velge å få med seg i de neste 18 månedene før de skal legge frem sine anbefalinger. Vi i Mannsforum håper derfor at flest mulig i utvalget velger å komme, og vi minner samtidig om at alle andre politikere og byråkrater med barn og familie som fagfelt er hjertelig velkomne.