Nyheter

Hva med dramafaget, Sanner?

Den 4. mars svarer kunnskapsminister Jan Tore Sanner på Lin Marie Holviks betimelige etterlysning av en plan for styrking av de praktiske og estetiske fagene i skolen. Fagmiljøene koker av engasjement og pågangsmot. Vi er midt i en fagfornying.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi registrerer at det nå åpnes for innspill fra de ulike fagmiljøene med tanke på læreplanenes innhold.  Sanner svarer, både til Holvik og senere til Mona Fagerås (SV), at når læreplanenes innhold er sendt på høring, vil det legges frem "hvilke andre tiltak som bør gjøres for å støtte opp og løfte disse fagene" [1].

Som dramapedagoger mener vi det er på høy tid med et løft for estetiske fag i skolen. Vi er glade for at dette settes på dagsorden. Samtidig undrer vi oss over hvorfor Sanner kun nevner musikk og kunst & håndverk når han skriver om å styrke de estetiske fagene. Jamført Grunnskolerådet og Norsk Kulturråds innstilling fra 1991 kan vi definere fem estetiske fag: musikk, forming, norsk, dans og drama. Hvorfor nevnes ikke de to siste i denne debatten? Er det fordi de ikke er egne skolefag og dermed ikke skal tas med i betraktning når man vurderer innholdet i læreplanene?

Vi mener, i tråd med didaktisk relasjonstenkning, at faglig innhold og metode henger sammen når man utvikler læreplaner. Derfor mener vi at det er viktig at dramafaget nevnes når man snakker om å styrke de estetiske fagene i skolen.   

Hvorfor dramafaget?

Dramafaget kan blant annet bidra der Sanner poengterer at elevene lærer på ulike måter og at vi skal legge godt til rette for dybdelæring og en mer praktisk retning i alle fag. Dramafaget gir nettopp elevene mulighet til å lære gjennom å forme, oppleve, føle, tenke og skape. Det å anvende drama som læringsform kan føre til at flere elever opplever økt mestring og motivasjon i en hektisk og teoritung skolehverdag.

Dramafaget, med sin opprinnelse fra teaterkunsten og leken, gir elever muligheten til å utforske faglige problemstillinger og innhold gjennom å handle, leve seg inn i, og reflektere over lærestoffet. Gjennom rollespill og improvisasjon blir kunnskaper og ferdigheter 'levendegjort' ved at de anvendes i praksis (Sæbø, 2016, s. 181). I dramafaget kan elevene ikke bare lære om, men erfare for eksempel vikingtiden eller utforske ulike problemstillinger ved 'gå i noen andres sko' - ja rett og slett øve på livet.

Forskning viser at elever som jevnlig deltar i drama- og teateraktiviteter i undervisningen er mer nyskapende, flinkere til å løse problemer, og bedre til å takle stress enn elever som ikke gjør det. De har trening i å skifte perspektiv og engasjerer seg tydelig i offentlige spørsmål [2].  Dramafaget bidrar slik nettopp til å danne mennesker som er "kreative, skapende og som kan løse utfordringer gjennom ulike tilnærminger" (Jf. Sanners innlegg om hva slags mennesker fremtidens samfunn trenger). Drama kan også med fordel kobles inn i de tverrfaglige temaene som skolen skal legge til rette for; demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring (Utdanningsdirektoratet, 2018, s. 13-15).

Også i overgangen mellom barnehage og skole mener vi dramafaget kan spille en sentral rolle, ettersom det i Stoltenbergutvalgets utredning [3] poengteres at overgangen fra et lekbasert miljø i barnehagen til et mer strukturert læringsmiljø i skolen kan være brå for mange. Grunnet dramafagets forankring i leken, kan det å aktivt anvende drama som læringsform i eksempelvis 1. klasse bidra til å gjøre overgangen fra barnehage til skole lettere.

Drama innbyr dessuten til felles engasjement og styrker samspillsferdigheter, og det å anvende drama som læringsform kan bidra et bedre psykososialt miljø i den enkelte klasse. Dette er jamført Stoltenbergutvalgets oppsummering av aktuell forskningslitteratur en viktig forutsetning for læring hos alle elever. Drama kan i tillegg styrke elevenes lese- og skriveferdigheter, muntlige språkutvikling og vokabular [4]. Det er med andre ord gode grunner til å styrke dramafagets plass i skolen. 

Drama inn på læreplan og lærerutdanning? 

At drama har noe å bidra med i skolen, antydes også i dagens læreplaner. I dagens læreplan i for eksempel norsk (grunnskole) står det blant annet at elevene på 4. trinn skal kunne "samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon", og i utkastet til den nye til læreplanen i norsk står det at eleven skal "utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving og andre kreative uttrykk". Dramafaget har potensiale til å være en læringsform i flere fag, og i arbeidet med overordnet del og de tverrfaglige temaene.

Vi ønsker i denne sammenheng å poengtere at dersom dramafagets pedagogiske potensial skal kunne realiseres, må vi ta det kunstfaglige innholdet på alvor (Sæbø, 1998, s. 21). Det nytter ikke å redusere dramafaget til dramatiseringsøvelser på gangen. Slikt blir det verken innlevelse eller refleksjon av.  For å kunne utforske en tekst, historiske eller nåtidige forhold gjennom dramaaktiviteter, trenger elevene opplæring i dramafagets grunnelementer; i teatrets formspråk, dramaturgi og virkemidler.  Nå når kunnskapsministeren etterlyser innspill vil vi derfor benytte anledningen til å nevne at det allerede foreligger en læreplanskisse i drama/teaterfaget, utviklet på dugnad av representanter fra UH-sektoren innen drama og teaterutdanningene i Norge i 2015 (5). Kanskje denne kan være til inspirasjon når arbeidet med strategiene setter i gang?

For at drama skal fungere som undervisningsform må også lærerne ha en viss dramafaglig kompetanse. De må kunne tilrettelegge for bruken av dramapedagogiske metoder, på samme måte som de må kunne lese for å lære elevene å lese. Vi mener derfor at en viktig del av det kommende strategiske arbeidet for å løfte de estetiske fagene, i tillegg til å styrke dramafagets plass i læreplanene, er å få drama gjeninnført som obligatorisk emne på lærerutdanningene slik det var frem til 2003.   

Ny betegnelse på praktiske og estetiske fag? 

Som en avsluttende og innrammende kommentar, vil vi hevde at unyansert begrepsbruk kan bidra til å svekke debatten om de estetiske fagenes plass i skolen. Vi merker oss at flere bruker betegnelsen praktisk-estetiske fag og i denne sammenheng vil vi vise til Prof. Emeritus Stig A. Eriksson som påpeker at den korrekte offisielle benevnelsen er praktiske og estetiske fag, ikke «praktisk-estetiske» fag (Eriksson, 2019). Han viser til at man ved å bruke bindestrek definerer kroppsøving og mat & helse som estetiske fag, noe de ikke er ettersom de verken er befestet i kunsten eller i humaniora (Eriksson, 2019). De tilhører i hovedsak et helsefaglig og samfunnsvitenskapelig paradigme og kan ikke uten videre fusjoneres med kunstfagene (Eriksson, 2019). Eriksson problematiserer for øvrig også den overgripende kategorien «praktiske og estetiske fag» blant annet fordi betegnelsen gir inntrykk av at vi nå har fire estetiske fag i skolen.

Han spør også om man ikke heller burde gitt faggruppen navnet «Helsefag og Kunstfag» (Eriksson, 2019), noe vi tenker ville være et godt utgangspunkt for arbeidet med fagfornyelsen. Vårt resonnement er nemlig, i tråd med Eriksson, at en reell styrkning av estetiske fag i skolen innebærer at man legger til rette for en styrkning kunstfagene, og da er det viktig at vi synliggjør at det per nå kun er to – ikke fire – fag som har det estetiske feltet som sitt primære ansvar i skolen (Eriksson, 2019).

Nettopp derfor spør vi; hva med dramafaget, Sanner?  

Tekst: Stipendiat Nanna Kathrine Edvardsen, Institutt for vernepleie. UiT, Norges Arktiske Universitet & Universitetslektor Stine N. Ellinggard, Institutt for estetiske fag. OsloMet – storbyuniversiet.

Kilder  

Sæbø, A. B. (1998). Drama. Et kunstfag. Tano Aschehoug

Sæbø, A. B. (2016). Drama som læringsform. Universitetsforlaget.

E-postkorrespondanse med Prof. Emeritus Stig A. Eriksson, dato 14.03.19.

Grunnskolerådet og Norsk kulturråd (1991). Handlingsplan for styrking av de estetiske fagene i skolen. Inntrykk, uttrykk, avtrykk. Oslo: GSR og NKR.

Utdanningdirektoratet. (2018). Overordnet del av læreplanen. Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/overordnet-del/

Lenker til internettkilder

https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/estetiske-fag-styrkes-1.1287634

http://www.fellesradet-fks.no/resources/ck/files/fks/DICE-Norsk_versjon._Greenpaper_short.pdf

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-3/id2627718/

https://read.oecd-ilibrary.org/education/art-for-art-s-sake_9789264180789-en#page1

https://dramaogteater.no/wp-content/uploads/2016/09/Drama-teaterigrunnskolen_rapport1.pdf

Mer fra: Nyheter