Hva er egentlig Oslo som miljøhovedstad?

Per nå bidrar 225 små og store samarbeidspartnere med over 450 egenfinansierte arrangementer i løpet av året.

For ikke lenge siden fikk jeg en e-post fra en journalist som lurte på hvor det blir av folkefesten i miljøhovedstadsåret? «Forventningen ser ut til å være at det skulle være en folkefest – men så langt ser dette ut til å være helt fraværende», skriver journalisten.

Hvem journalisten har snakket med vet ikke jeg, men vårt inntrykk er noe annet. Vårt mål er at flest mulig skal oppleve miljøhovedstaden der de er, og gjennom året. Vi mener vi allerede er langt på vei til å oppnå dette.

Dugnadsbasert folkefest

Vår intensjon har aldri vært at det skal være fest i Oslos gater hver eneste dag gjennom et helt år. Det er det i så fall andre enn oss som har skapt forventninger om. Vi har valgt en god norsk tradisjon for gjennomføring – dugnad. Programmet i miljøhovedstadsåret er samarbeid mellom kommunen, næringsliv og organisasjoner. Per nå har vi med oss mer enn 225 små og store samarbeidspartnere som til sammen bidrar med over 450 egenfinansierte arrangementer i programmet. Det er totalen av alle disse arrangementene som utgjør det man kan kalle en folkefest. Blant disse arrangementene er noen store og folkelige. Åpningshelga i regi av kommunen i januar er et eksempel på dette. Om lag 10.000 mennesker tok turen for å delta på familieaktiviteter med miljø i hovedfokus.

I miljøhovedstadens program finner man alt fra faglige seminarer og konferanser til vandringer, familieaktiviteter, festivaler og utstillinger. Programmet løfter fram miljøtiltak som gjennomføres i byen vår av et bredt spekter av aktører. En del av disse arrangementene ville sannsynligvis blitt gjennomført uansett, men vi vet også at mange aktører har styrket innsatsen fordi Oslo er miljøhovedstad. Vi får tilbakemeldinger om at årets arrangementer er godt besøkt, og mange arrangører har blitt overrasket over engasjementet og nådd nye målgrupper. Det tar vi som et tegn på at vi lykkes med å mobilisere.

Også aktører som ikke jobber med klima og miljøspørsmål til vanlig har ønsket å bidra. KLP er et eksempel på dette – i år inviterer de alle Norges kommuner til klimakonferanse for å dele erfaringer. Museene lager egne klimautstillinger og aktivitetsdager, næringslivet setter søkelyset på egen praksis og hvordan denne kan endres i mer miljøvennlig retning. Dette skjer fordi Oslo er miljøhovedstad.

Summen av mange ulike tiltak

Arrangementene er bare en liten del av innholdet i miljøhovedstadsåret, selv om programmet er det som er mest synlig for folk flest. Som en del av markeringen innføres også et nytt undervisningsopplegg i barne- ungdoms- og videregående skole. Klimapilotene er i gang med et foredragstilbud for ungdomsskolen og videregående skole. Til sammen utgjør disse prosjektene «Klimaløft i Osloskolen». Det er etablert et næringslivsprogram der bedrifter blant annet utfordres på miljøtiltak. Vi har delt ut prosjektmidler til over 100 aktører i byen som nå er i gang med sine miljøprosjekter, det etableres nye strømpunkter rundt om i byen for å gjøre det enklere å gjennomføre for eksempel festivaler og konserter miljøvennlig, og vi styrker satsningen med gratis utstyrsutlån – for å nevne noe.

Det er et stort engasjement i byen. Kulturaktører og næringslivet benytter anledningen til et miljøløft, idrettsarrangement som Holmenkollen skifest og Oslo Maraton øker satsingen på miljøvennlig gjennomføring med hovedfokus på reduksjon av avfall og kildesortering, og over 50 ordførere i Osloregionen har forpliktet seg til å gjøre mer for å kutte klimagassutslipp.

Det er summen av alle disse tiltakene og mer til som er miljøhovedstadsåret.

Oslofolk støtter byens klimamål

Klimaetatens klimaundersøkelse fra 2018 viser at 3 av 4 innbyggere støtter Oslos ambisiøse klimamål. 63 prosent svarer at arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre Oslo til en bedre by å bo i. Det lover bra. Engasjementet blant ungdom er sterkt og stemmene høye, og de krever å bli hørt! Vi ønsker å ta dem på alvor.

Oslo kommune skal ikke stå alene på podiet og slå seg på brystet for europamestertittelen. Dette er resultat av et langsiktig arbeid gjennom flere tiår, ledet av ulike byråd. Det er også et resultat av at Oslo har engasjerte ansatte og et innovativt næringsliv som ønsker det grønne skiftet velkommen. Byen har et bredt spekter av grasrotorganisasjoner som engasjerer befolkningen og solide kunnskapsmiljøer som leverer nye løsninger og driver oss fremover. Godt samarbeid med statlige myndigheter og gode nabokommuner har også vært avgjørende for å lykkes. Sist, men ikke minst: Oslo har engasjerte innbyggere som med sine hverdagsvalg bidrar til endring. Miljøhovedstadsåret er hele Oslos år.

Vi er ikke i mål med den grønne omstillingen av byen. Oslo ønsker å bruke miljøhovedstadstittelen som en brekkstang for å komme et steg videre. Dette arbeidet er betydningsfullt i en tid der byer, nasjoner og verden ikke har god nok kontroll på klima- og miljøutfordringene. Vi ønsker å mobilisere, inspirere og spre kunnskap for å øke takten. Målet er å nå bredt og vi håper at Oslofolk vil sitte igjen med ny kunnskap og inspirasjon til å bli med videre i det grønne skiftet.

Jeg tar det som et positivt tegn at folk vil at det skal skje noe i miljøhovedstadsåret, men vi må også forholde oss til at det er ulike forventninger. Men en ting kan jeg si med sikkerhet: ting skjer, over hele byen, gjennom hele året.