Hurtigruten krone for krone

Enten du ser på «Norge Rundt» eller «Hurtigruten minutt for minutt», vil du møte NRK-ansatte som er lønnsledende i distriktene og akterutseilt i storbyene.

I litt over ei uke var det streik minutt for minutt fra over 1.700 NRK-journalister. Uenigheten mellom en NJ-klubb som vil utjevne økonomiske skiller mellom journalister i storbyene og en ledelse som ikke ønsker å lage større lønnsforskjeller i distriktene, er trolig fortsatt like reell etter at streiken fikk sin løsning. Derfor bør den fortsatt diskuteres mellom partene. I sin ytterste konsekvens kan skillet mellom by og land få store og negative konsekvenser for den politiske konsensus rundt NRKs oppdrag og finansiering.

Begge sider kan med basis i samme tallgrunnlag sies å ha rett i sitt syn rundt lønnsspørsmålet i NRK. Derfor styrte de to skipene rett mot hverandre uten at noen ville endre kurs. Til slutt tjente NRK-journalistene 2.900 kroner på åtte dagers streik, og endte med et totalt lønnsoppgjør på 18.100 kroner. Det tyder på at det var den ulike virkelighetsforståelsen mer enn de faktiske kronene som skapte de største bølgene.

Det var roligere farvann da NRK2 sendte «Hurtigruten minutt for minutt» i 2011. Produksjonen var en formidabel suksess. På mange måter er slike sendinger noe av det viktigste NRK får til. Man binder sammen landet, fremmer distriktene og viser oss noe annet enn et studio fra Marienlyst. Da virker NRK-lisensen på en måte som skaper legitimitet hos seere, støtte fra det politiske flertall og hyllest fra lokal- og region­avisenes kommentatorer.

Med Norsk Journalistlags egen statistikk fra årets lønnsoppgjør som grunnlag er det slik at den journalist som holder i NRK-mikrofonen i Bergen, der Hurtigruten starter sin ferd, tjener 55.057 kroner mindre enn konkurrenter i lokale medie­bedrifter, deriblant TV2 og Schibsteds store regionavis Bergens Tidende. Den NRK-reporter som står ved endestopp i Kirkenes tjener derimot 61.821 kroner mer i året enn konkurrentene i aviser som Finnmark Dagblad og Finnmarken. NRKs journalister er altså lønnstapere i Hordaland og lønnsvinnere i Finnmark.

Fra en fagforenings ståsted er det ikke vanskelig å forstå ønsket om å se over 1.700 journalisters lønn under ett. Derfor aksepterer de ikke en slik sammenligning. I et «Norge Rundt»-perspektiv er det likevel mange som heller hører fra distriktene enn fra Marienlyst. Spesielt er det mange politikere som lytter til redaktører og medieledere rundt om i landet som advarer stadig mer høylytt mot NRKs markedsmakt. Der andre medie­bedrifter har mistet leser- og annonseinntekter og vært nødt til å kutte dramatisk, har NRK-lisensen og statskanalens bemanning vært noenlunde stabil.

Som tidligere toppsjef i lokalaviskonsernet Amedia er kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen godt kjent med lønnsmessig misnøye. På den ene siden møter han NRK-journalistene som så kraftig har signalisert at de føler seg underbetalt når de måler sitt snitt mot Norges største og rikeste mediebedrifter. På den andre siden kjenner han også argumentasjonen fra de mange distriktsavisene som opplever at de overhodet ikke kan konkurrere lønnsmessig med NRKs distriktskontorer, og derfor gradvis svekkes i sin konkurransekraft.
Langs hele hurtigrutestrekket ser vi samme tendens som i Hordaland og Finnmark. NRK-journalister tjener omtrent det samme alle steder, men det gjør ikke andre journalister. Bare i Trondheim langs Hurtigrutens ferd etter Bergen finnes det andre journalister med høyere snittlønn enn NRKs. Tar vi hele «Norge Rundt» er det tydelig at de NRK-journalistene som tjener lite målt mot konkurrenter rundt seg, bor og jobber i de største byene. I resten av landet går forskjellen motsatt vei. Størst er skillet i Telemark, fylket med den hardeste aviskonkurransen. Der tjener en NRK-journalist i snitt 73.806 kroner mer enn sine konkurrenter.

I Storbritannia har BBC en egen og høyere lønnskategori for ansatte i London enn i resten av landet. Kanskje kan det være en mulighet å utrede i NRK? En annen løsning kan være at partene åpner for at deler av potten ved framtidige oppgjør skal fordeles til lokale forhandlinger per region, slik man gjør i den øvrige mediebransjen. Der forhandles det først sentralt om en del av potten som skal gå til alle. Deretter føres lokale forhandlinger i den enkelte avis, med basis i lokal økonomi og konkurranseforhold.

Både den seilinteresserte Thor Gjermund Eriksen og NRKs NJ-ledere bør i alle fall innse at det er utrygt farvann dersom bølgene fra streiken får fortsette. Politikere som føler at de må velge mellom lokal­avisa eller en statseid bedrift, kan sørge for at ideen om et bredt politisk stortingsflertall rundt NRK forsvinner ut i horisonten.