Debatt

Høyres tunnelsyn

Det hjelper lite med en god lærer hvis elevene ikke er mottakelig for læring.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det har vært et tverrpolitisk mål i skolepolitikken å øke gjennomføringsgraden i videregående skole – et tall som har stått på nesten stedet hvil i 30 år. Tross ulike reformer og tiltak har tallet stått omtrent uforandret, og konsekvensene av frafall er stadig større. Dette krever at vi tar en større verktøykasse i bruk, for å sikre at flere elever fullfører og består.

En av løsningene Arbeiderpartiet derfor gikk til valg på var innføringen av gratis skolemat. Det er fordi man ser at resultatene i skolen ikke bare er avhengig av elev-lærer-relasjonen, men også en rekke forhold som må ligge til rette for at læring skal finne sted. En undersøkelse gjort av helseetaten viser at så mange som 40 % av skolebarna enten mangler matpakke, eller spiser lite av den. Dette står i veien for at folk også lærer mer da sultne og ukonsentrerte yter langt dårligere.

Innføring av gratis skolemat er en forlengelse av det perspektivet Høyre har oversett i skolen, nemlig at elevenes muligheter for læring også må ligge til stede. Skal elevene få god uttelling på læringen må de også trives, være mette og ha det bra psykisk. Det hjelper lite med en god lærer hvis elevene ikke er mottakelig for læring. De tingene går hånd i hånd.

Når Høyre har lagt seg på en retorikk om at vi må velge mellom mat og kunnskap vitner det om et snevert tunnelsyn i skolepolitikken, som ikke evner å se at ting henger sammen. Derfor har byrådet også vært opptatt av å øke antall helsesykepleiere i skolen, innføre gratis AKS og øke antall barnehageplasser – da slike investeringer også gir bedre muligheter for å lære.

Det som også er påfallende er Høyres manglende redelighet i skolepolitikken. For når man nå i opposisjon klager over trange budsjetter er dette krokodilletårer da de selv er ansvarlig for å tappe Osloskolen med over 300 millioner sist de styrte. Når skolene ropte om mer ressurser ble de pålagt stadig større kutt under et Høyre-styre som rammet elevene. Dette ble heldigvis slutt på da vi overtok styringa. Nå får skolene økt grunnstøtte, nye elevplasser fullfinansieres og Osloskolen er i ferd med få 500 flere lærere som får mer tid til hver enkelt elev. Når Høyre nå fremfører dette som egne seiere er korttidshukommelsen høy da de notorisk frem til nå har vært motstander av dette. Da lærenormen til Arbeiderpartiets store glede ble vedtatt, omtalte Erna Solberg dette som sin største kamel å svelge.

Å sikre at flere fullfører videregående er et av de viktigste målene vi er nødt til å løse. Siden årsaken til frafall er komplisert finnes heller ikke en revolusjonerende enkelløsning, men man må se at det som skjer i og utenfor klasserommet henger sammen. Skolen må få mer ressurser til kvalitet i undervisninga, men man må også sørge for at elevenes mulighet for læring er til stede. Da trenger man en skolepolitikk som ser at disse tingene går hånd i hånd, og tar i bruk hele verktøykassa – ikke Høyres trange tunnelsyn.

Mer fra: Debatt