Høyesterett foretrekker mer abstrakte saker

De fleste sakene som nektes fremmet for Høyesterett, nektes nettopp fordi de er for konrete – de fortjener ikke å behandles i tre instanser mener Høyesterett.

Høyesteretts praksis med å nekte konkrete saker behandling

 

Tore Schei, daværende høyesterettsjustituarius opplyste i 2003 at:

 

-         Ca. 20% av de sivile anker som kommer til Høyesterett, blir fremmet til behandling. Det vi si at 80% av ankene nektes fremmet. De fleste nektes nettopp fordi de er for konkrete – de fortjener ikke å behandles i tre instanser.

 

-         Tilsvarende er det for anker i straffesaker, men der lå i fjor prosentandelen henviste saker noe høyere enn for de sivile. Av straffesakene var det da ca. 30% som ble tillatt fremmet til ankebehandling.

 

-         saker som utelukkende har interesse for de aktuelle partene, de vil sjelden bli henvist til behandling i Høyesterett. Det gjelder f.eks. nabotvister. En annen sakstype, som er praktisk viktig, men som Høyesterett sjelden behandler, er saker om barnefordeling og samvær.

(se bildet med utsnitt fra høyesterettsjustitiarius Tore Schei’s festskrift av 22. mars 2003, ”Arbeidet i Høyesterett - ved feiringen av Høyesteretts Hus' 100 års jubileum”)

 

Det foreligger meg bekjent ikke noe som tilsier at Høyesterett har endret praksis annet enn at jeg hørte for et par år siden at prosentandelen av avviste saker er gått opp, ventelig mer enn 90 % for sivile saker nå.

 

Konkret og abstrakt er motsetninger.  I praksis vil argumentasjon kunne plasseres et sted i mellom, hvor anførsler kan konkretiseres bedre, eller generaliseres dvs abstraheres.  Selv om overskriften er en spissformulering, er det derfor likevel saklig dekning for den.

 

Lovhjemmel?

 

Praksisen er hjemlet i tvisteloven § 30-4 (1);

 

-         Anke over dommer kan ikke fremmes uten samtykke. Samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett. (se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-90/KAPITTEL_6-2#%C2%A730-4)

 

Tilsvarende i straffeprosesslovens § 388, siste ledd, første punktum:

 

-         Dersom Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at en anke mot lagmannsrettens avgjørelse av en ankesak tas under behandling, kan det avvise anken. (se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-22-25/KAPITTEL_6-4#%C2%A7388)

 

 

Partene får ikke nødvendigvis vite hvorfor sakene er blitt nektet behandling: Tvisteloven § 30-9 (2) lyder:

 

-         Dersom Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner det klart at anken ikke kan føre fram, kan den avvises eller forkastes uten annen begrunnelse enn det.(se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-90/KAPITTEL_6-2#%C2%A730-9)

 

Tilsvarende bestemmelse finnes i straffeprosessloven § 387a (se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-22-25/KAPITTEL_6-4#%C2%A7387a)

 

Rettsavklaring, rettsenhet og rettsutvikling

 

Tore Schei hevdet i samme skrift videre at

 

-         Poenget med å ha en tredje rettsinstans som Norges Høyesterett, er å ha en øverste domstol som har som oppgave å arbeide for rettsavklaring, rettsenhet og rettsutvikling. Høyesterett skal behandle først og fremst de prinsipielt viktige sakene – de saker som det kan ha betydning også for andre rettstvister å få avgjort.(se bildet)

 

Motstrid til rettskilder som har forrang

 

Dette må også vurdere i sammeheng med hva vi forstår med begrepet rettssikkerhet:

 

-         Kjernen i begrepet «rettssikkerhet» er knyttet til krav om at enkeltindividet skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, samtidig som vedkommende skal ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser.
(se NOU 2009: 15 ”Skjult informasjon – åpen kontroll”,  Del 2, 7 Rettssikkerhet, 7.1 Innledning, tredje avsnitt, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2009-15/id569379/sec3#KAP7-1)

 

Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) har forrang ved motstrid mot nasjonal lovgivning. Iht EMK art. 6 (1) har ehver krav på rettferdig rettsbehandling (se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30/emkn%2FARTIKKEL_6#emkn/ARTIKKEL_6).  Den Europeiske Menneskeretts­domstolen (EMD) sitt hovedprinsipp er at selv om domstolene ikke er forpliktet til å gi begrunnelse overfor enhver av en parts argumenter, må retten likevel være forpliktet til å gi begrunnelse overfor partens hovedanførsler. (se Wagner og J.M.W.L. mot Luxemburg (sak 76240/01), (90) og (96), http://hudoc.echr.coe.int/eng?i=001-81328, RUIZ TORIJA mot Spania (sak 18390/91), (29)-(30), http://hudoc.echr.coe.int/eng?i=001-57909) og Donadze mot Georgia (sak 74644/01), http://hudoc.echr.coe.int/eng-press?i=003-1605131-1686022)

 

Høyesterettsdommere skal ha avgitt dommerforsikring som i bokmålsversjonen lyder:

 

-         Jeg forsikrer at jeg samvittighetsfullt vil opfylle mine plikter som dommer - at jeg vil handle og dømme således som jeg efter loven og for min samvittighet kan forsvare, og hverken av hat eller vennskap, hverken for gunst eller gave eller av annen årsak vike fra rett og rettferdighet. (se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1927-06-10-3) 

 

Både dommerforsikringen og kjernen i rettssikkerhetsbegrepet gir føringer for hvordan loven skal tolkes og anvendes, eventuelt også underkjennes. 

 

Mot bedre vitende

 

At en sak måtte være for konkret er ikke en årsak som gir hjemmel for eller mulighet til å kunne vike fra rett og rettferdighet i dommerforsikringen. Iht. kjernen i rettssikkerhets­begrepet skal dommerne, også og i særdeleshet høyesterettsdommerne beskytte borgerne mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetene.  Dommere som avviser saker fordi de er konkrete, eller fullstendig uten begrunnelse, har utvilsomt prioritert vekk sine mest grunnleggende forpliktelser.  

 

Høyesterettsdommerne kan ikke arbeide for reell rettsavklaring, rettsenhet og rettsutvikling ved å prioritere vekk de mest grunnleggende føringene for deres dommervirke.  Det er åpenbart at dette ikke dreier seg om ekte sannhetssøken, samvittighetsfull folke­opplysning og rett og rettferdighet for et demokratisk samfunn, eller noe som dommerne etter sin samvittighet burde kunne forsvare, men om rå maktbruk av det arrogante og forgodt­be­fin­nende slaget.  Sammenlign for øvrig med artikkelen min

 

-         Frels oss fra sannheten! (se http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/frels-oss-fra-sannheten-1.943491)

 

Om vi skal legge godviljen til med litt tragikomikk, da finnes det en naturlig forklaring i følgende utsnitt fra Alf Prøysens barnesang som kan begrunne slike saksavgjørelser og beskrive hva som foregår i Høyesterett i slike saker:

 

-         For i Bakvendtland, der kan alt gå an,
der er de like tøysete og rare alle mann
.
(se https://tv.nrk.no/serie/alf-proeysens-barnesanger/OBUE14005308/sesong-2/episode-3)

 

Hvor lenge skal vi godte dette respektløse udemokratiske spillet for galleriet av en parodi på rettsbehandling?  Høyesterett må ta seg kraftig sammen. Du som borger oppfordres herved til å protestere.  Kontakt gjerne Høyesterett på telefon 22 03 59 00 for å si din mening.