Høye filmambisjoner

Fortsatt høyt antall norske filmer. Gode publikumstall. 
Høy kvalitet. Det er våre nyttårsforsetter for norsk film.

Vi har store ambisjoner for norsk film. Våre mål har vært flere norske filmproduksjoner og økte publikumstall på de norske filmene. Det har vi lyktes med gjennom regjeringens kulturløft. Nå er jobben å holde det høye nivået, samtidig som vi fortsetter arbeidet med økt kvalitet. Internasjonal oppmerksomhet og internasjonale priser er selvstendige mål for filmpolitikken vår, fordi det også er viktige kvalitetsindikatorer. På det området var 2012 et godt år for norsk film. Fire filmer, «Kon-Tiki», «Uskyld, «90 minutter» og «Thale», var representert på den prestisjetunge filmfestivalen i Toronto. Utenlandssalget av norsk film har økt kraftig. «Reisen til julestjernen» og «Flukt» er solgt til over 70 land og Kon-Tiki har foreløpig blitt solgt til over 50 land. Den siste er nå også på kortlista for Oscar-prisen for beste ikke-engelskspråklige film. Vi krysser fingrene!

Så viser årsrapporten at vi i året som gikk ligger noe lavere enn året før på publikumstall. Mens målet har vært en publikumsandel på norsk film på rundt 25 prosent som snittall over flere år, var tallet i 2012 nærmere 17 prosent. Den viktigste forklaringen på det er at det har vært noe færre norske filmer. Samtidig var det store forhåpninger til flere av filmene som ikke traff folk som ventet. Å lage film er ingen eksakt vitenskap. Det er umulig å garantere en suksess. Selv med topplag av skuespillere og aktuelt tema kan publikum velge bort filmen. Fra regjeringens side er vi opptatt av mangfold i filmproduksjonen. Det skal være rom for både smale og brede filmer og vi skal søke bredde i form og innhold. Før jul mottok vi «Av Om For», et innspills­notat fra et arbeidsutvalg som har sett på mangfoldsutfordringer i norsk film. Innspillsnotatet viser at myten om at film lages av menn i 40-årene fra Oslo, har mye sannhet i seg. Et kvalitetsløft for norsk film må også inneholde et mangfoldsløft. Ikke for å være greie med kvinner eller finnmarkinger som ønsker å lage film, men fordi det blir bedre film om det er flere som bidrar med historier som bør fortelles. Flere aktører og mer nyskaping er viktig. Dette er en diskusjon vi vil følge opp i det kommende året.

Vi går inn i filmåret 2013 med store forventninger. I statsbudsjettet er det satt av nær 750 millioner kroner til film, inkludert en ekstra satsing på internasjonalisering av norsk film og satsing på TV-drama for barn og unge. Dagsavisen omtaler fjoråret som «Det bratte filmåret» og viser til fall i publikumstall. Vi kom ikke helt i mål, det er riktig. Men det var også året som leverte en norsk Oscar-kandidat på kortlista og den mest sette barnefilmen i nyere tid, med «Reisen til julestjernen». Og i 2013 venter vi på nær 30 nye norske filmer, med prosjekter som «Victoria» og «Karsten og Petra» på lista. Kulturløftet har bidratt til å løfte norsk film. Vi har satt høye mål og innfridd. Nå er jobben å holde nivået. Fortsatt høyt antall norske filmer. Gode publikumstall. Høy kvalitet.

Det er våre nyttårsforsetter for norsk film.