Hør, studentene synger i kor

På 60-tallet stod studenter på barrikadene og kjempet for fred. På 90-tallet skrek tusenvis av studenter “Hernes må fjernes” i kor foran Stortinget med krav om bedre studentvelferd og i protest mot effektiviseringsreformer i høyere utdanning. Nå er barrikadene revet ned, og stemmene er borte fra gaten. Den aktive studentmassen eksisterer enda, men hvor er studentkoret som en gang sang ut og satte sitt preg på debatten?

Årene har gått, og det politiske klimaet har forandret seg. Aktivistene har fått plass rundt forhandlingsbordet, og roperten brukes på middels høyt nivå bak lukkede dører. Det fungerer, men med enda flere stemmer når vi enda lenger. Vi, som flittig bruker tiden vår på lesesalen, som bruker hver ledige time på deltidsjobben, som ikke opplever utdanningen slik den ble forespeilet å være, må ta til orde.

 

Når saker som pils-i-park, Segway og ulv markerer seg i det offentlige ordskiftet kommer folk i tusenvis stormende fra kriker og kroker for å kommentere og protestere. Når regjeringen ikke innfrir løftene sine, når studenters dårligere rettigheter manifesterer seg etter titalls oppslag om mobbing og seksuell trakassering, og når studenter tar opp forbrukslån for å dekke utgifter til husleie, helsetjenester og spiser nudler til det står “YumYum” i pannen deres, er det derimot stille som graven.

 

Vi skal ikke la kommentarfeltene være forbeholdt de med bemerkninger om “priviligerte, late og sutrende studenter” og de som studerte da studiestøtten var på et nivå som ikke ledet fortvilte lovende ut i økonomisk uføre. Det finnes få investeringer samfunnet vil få så mye igjen for som en investering i utdanning av høy faglig kvalitet. Det er studentene som med kunnskap skal tråkke stien for kommende generasjoner, utvikle nye løsninger og bane vei for ny kunnskap.

 

Studentene er fremtiden. Sikkert som «Amen» i kirken er det at vi trenger høyere utdanning, og vi trenger høyt kompetente mennesker i arbeidslivet. Fremtiden vil være mørk uten kvalifiserte sykepleiere, samfunnsvitere og ingeniører. Utdanning av høy kvalitet er ikke et individuelt gode, men en helt klar nødvendighet for å gjøre samfunnet beredt til å møte det som venter rundt neste sving. Derfor skal vi vise at vi står sammen for lik rett til utdanning, og at rammevilkårene gir oss en trygg studiehverdag med mulighet for å utnytte vårt fulle potensial. Vi må stå på barrikadene sammen, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det for oss.

 

I dag definerer de få en debatt som omhandler de mange, men potensialet i kraften i studentmassen er stort. Det politiske klimaet har kanskje forandret seg, og vi skal fremdeles sitte rundt forhandlingsbordet. Men vi skal også rope enda høyere, og det i alle kanaler.

 

La studentstemmene vise at lik rett til høyere utdanning for en trygg fremtid er mer engasjerende enn ulende ulv på melkekartongen, og spre budskap som gjaller i øreganger hver gang beslutninger skal tas. 

 

Vi skal fremdeles sitte rundt forhandlingsbordet, men også heve stemmen i det offentlige ordskiftet, ta til gatene når det er nødvendig, og stå sammen om å vise for alle at vi er fremtiden det er verdt å satse på!