Hjerterått

I den siste tiden er det rettet viktig fokus på kjønnsforskjeller innen norsk helsevesen i mediene. I VG kunne vi lese om May-Lis på 53 år som døde av uoppdaget hjerteinfarkt. Legen ga henne etter undersøkelse beskjed om å gå hjem og drikke noe varmt. Det hadde fatale konsekvenser. En annen sak satte søkelyset på en endometrioserammet kvinne som ikke får NAV-stønad fordi hun ikke vil steriliseres.

Kvinner lider, menn dør sies det. Faktum er at hjerte-/karproblematikk er den vanligste dødsårsak blant norske kvinner og altså ikke brystkreft, slik mange tror. En av tre norske kvinner dør av hjertesvikt, men interessen for det kvinnelige hjerte er ikke tilfredsstillende. Hvert år blir rundt 13 000 nordmenn innlagt med akutt hjerteinfarkt på norske sykehus. Til tross for kjent kunnskap om kjønnsforskjeller mellom kvinnehjertet og mannshjertet, har forskning på hjertesykdommer hatt et sterkt mannlig fokus. Kun 60% av kvinner har samme symptomer som menn. Et kvinnelig hjerteinfarkt kan ha en snikende utvikling og være vanskelig å oppdage, mens menn har mer akutte symptomer. En studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2016, viser at kvinner i Norge får dårligere utredning og behandling ved hjerteinfarkt enn menn.

Hvordan kan landet som ifølge OECD bruker mest offentlige helsekroner per innbygger, havne i denne situasjonen? Jo, fordi prototypen for all forskning og behandling har mannen som norm. Dette til tross for at det er kjent at sykdomsforløpet er ulikt for kvinner og menn. Både utbredelse, symptomer og forløp har store kjønnsforskjeller. Sanitetskvinnenes påstand er at norsk helsevesenet later til å fungere best for prototypen. «Kvinner skal behandles som kvinner» har vår eneste professor i kvinnehelse, Berit Schei ved NTNU, uttrykt i en årrekke. Tiden er overmoden for det.

Likeverdige helsetjenester for alle er målet. Norske Kvinners Sanitetsforening støtter Helseministerens engasjement for pasientens helsetjeneste og likeverdighet i møtet mellom helsearbeider og pasient. Helsevesenet er til for pasienten. Men pasientens helsevesen må også ta hensyn til hvem pasienten er. Når Sanitetskvinnene gjennom 121 år har jobbet for kvinners helse, vektlegger vi kvinnen som pasient og hennes behov. Dette fordi menn gis systematisk bedre behandling enn kvinner innenfor viktige sykdomskategorier i dagens likestilte Norge. Da hjelper det lite med Helse-Norges mantra om pasientens helsetjeneste i fokus. Kvinner og menn skal ha lik tilgang til et likeverdig helsevesen. Ennå er ikke dette målet nådd. Derfor ønsker jeg meg likeverdige helsetjenester til jul i år, alternativet er hjerterått.