Mens mange i Storbritannia har blikket stivt rettet mot EU-avstemningen 23. juni, er det klart for betydelige politiske kamper over hele unionen. Millioner av velgere går torsdag til urnene i de mest omfattende valgene på mange år utenom parlamentsvalgene: Det skal velges en rekke kommunestyrer i England, ordfører i London, regionalforsamlinger i Wales og Nord-Irland, og ikke minst: parlament i Skottland.
Torsdag blir viktig på mange plan. For Labour blir lokalvalgene i England den første testen under ledelse av Jeremy Corbyn, outsideren fra venstresiden som ble leder mot alle odds og mot partietablissementets vilje. Et parti i opposisjon pleier tradisjonelt å gjøre det bra i lokalvalg. Gjør ikke Labour et bra valg i England, vil det være et slag mot Corbyn, selv om det er lokalpolitikere som står på valg. Uten et sterkt fotfeste i den desidert mest folkerike nasjonen i kongeriket, ligger partiet nede.
Målingene ser ikke lyse ut for Labour: partiet ligger an å tape en masse plasser rundt omkring i kommunestyrene. Det er spesielt foruroligende for partiet i en tid da kaos og EU-splittelse i Det konservative partiet burde gi utslag for Labour. Trøsten for Labour kan bli London, der partiet høyst sannsynlig får ordføreren igjen. Labour har et godt tak på store deler av den etnisk mangfoldige og urbane velgermassen i hovedstaden. Når den populære toryen Boris Johnson takker for seg, kan Labour få sin første ordfører på åtte år med Sadiq Khan.
Det var tapene i England, på toppen av den totale ydmykelse i Skottland, som i parlamentsvalget i fjor sørget for at Labour måtte fortsette i opposisjon og De konservative kunne surfe videre i regjering. Når skottene skal velge sitt eget parlament i Edinburgh torsdag, er spørsmålet bare hvor stor triumfen blir for Det skotske nasjonalistpartiet og førsteminister Nicola Sturgeon.
For Sturgeon var valget til det britiske Underhuset i fjor kun en forsmak på valget i år. SNP nærmest utraderte Labour i Skottland. Valget torsdag blir det første under ledelse av Nicola Sturgeon, som har seilt opp som en dronning i Skottland. SNP har allerede rent flertall i det skotske parlamentet, og venter et enda større denne uka.
For selv om folkeavstemningen om uavhengighet for Skottland endte med et nei i 2014, startet prosessen et stemningsskifte i Skottland som førte til at SNP bare er blitt større og større. Selv om folkeavstemningen ble framstilt som eneste sjanse i løpet av en generasjons tid, har ikke nasjonalistene gitt opp håpet om skotsk uavhengighet. Med et styrket SNP i det skotske parlamentet vil trykket drive videre. Faktoren som virkelig kan få fart på debatten igjen, kommer allerede i juni: EU-avstemningen.
For bak EU-avstemningen lurer spørsmålet: vil en Brexit være støtet som leder skottene ut av Storbritannia? Med en britisk utmelding av EU bør Skottland få holde nok en folkeavstemning om frigjøring fra Storbritannia, hevdet Nicola Sturgeon for få dager siden. Logikken er denne: SNP og de fleste skotske velgere ønsker fortsatt medlemskap i EU, og dersom Storbritannia (de fleste er velgere fra England) stemmer for en utmelding av EU, vil det være mot de fleste skotters vilje.
Surgeon driver valgkamp for fortsatt britisk medlemskap: paradoksalt nok er hun i EU-kampen på samme side som statsminister David Cameron, som SNP normalt retter sin skyts mot. I partiprogrammet foran torsdagens valg har hun intet løfte om at hun vil kreve en ny skotsk folkeavstemning dersom Storbritannia går ut av EU. Men mange mener det skotske trykket vil bli for stort dersom det går slik.
Likevel er det en lang, kronglete og ikke opplagt vei dit. Det ene hinderet er velgergrunnlaget. Sturgeon vil bare presse på for en folkeavstemning nummer to dersom det er overveiende sannsynlig at den kan vinnes, ellers er risikoen for stor. Både fallende oljepris det siste året og usikkerhet rundt valutaen er noe av det som gir tvil om oppslutningen; så lenge oljeprisen er så lav som nå, har uavhengighetsforkjemperne ett argument mindre for hvordan et fritt Skottland skal klare seg. Så langt er ikke grunnlaget der. Ifølge målinger sier 52 prosent av skottene at de vil stemme for uavhengighet dersom Storbritannia går ut av EU. Det er mange – men minst 60 prosent bør mene dette for at det skal være verdt risikoen, har valgguru og professor John Curtice ved Strathclyde-universitetet påpekt.
Det andre er de kompliserte prosessene. Skottland kan ikke selv utlyse en folkeavstemning, det er det opp til det britiske parlamentet å avgjøre. Om det skulle gå med på det, er det duket for langtrukne og tunge forhandlinger på flere plan: om britenes uttrekning av EU, om skottenes uttrekning av Storbritannia og om skottenes eget medlemskap i EU.
Det er likevel ingen som stoler på at en Brexit i juni ikke på sikt kan få konsekvenser også for Storbritannia som union. Det vil bli et «demokratisk raseri» om skottene blir dratt ut av EU mot sin vilje, advarer Nicola Sturgeon. Så snart hun har innkassert sin seier i Skottland denne uka, og de andre partiene har tilbakelagt kampen om revir over hele unionen, er det store spillet i gang.