Debatt

Hjelp, vi er på ferie ... i Iran!

Er det én romantisk film du må få med deg denne høsten, er det denne nye store komedien.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tematikken er en av de eldste og stadig brukte innen filmbransjen: er det mulig for en ung kvinne å falle for en mektig mann i det landet hun har flyktet til og vinne kjærligheten? Det er kanskje en klisjé. Slike klisjeer vil de fleste i dag mene er brukt opp, men denne historien rommer så mye mer. Den leker selvsikkert med de faste postene: forbudt kjærlighet, høydramatisk action som spriter opp historien, kaos og et mediefokus som kan ødelegge den skjøre forelskelsen som lyser mellom dem.

I første scene møter du en ung jente som har vært kasteball mellom to land. Hun ender opp i en fosterfamilie som tar vare på henne. Hun leter etter seg selv som ung 20-åring, prøver stadig å finne ut hvem hun er. Iherdig jobber hun som legesekretær, lager konserter, er rådgiver for å bygge bru mellom to kulturer hun verdsetter, vil selge dekk for en kjent gummikonge, mailer en fyr på Stortinget og spør om hun kan være assistenten hans. Intet svar. Inntil en høstdag i 2017 der hun møter sin «mr. Big»; den klønete Hugh Grant-inspirerte karakteren Per Sandberg. Møtet gnistrer og det er duket for stor dramatikk og komikk.

Andre scene begynner med et smell. Ferien som er planlagt over lang tid, blir avlyst og de må straks legge nye planer. Jeg skal ikke røpe for mye, men her er et av de virkelig store komiske øyeblikkene i filmen der de på veldig morsomt vis ender på charterferie i, hold dere fast, Iran!

Scener som går «Selskapsreisen» en høy gang kommer på rekke og rad. Her ser vi Bahareh uten slør og Per Sandberg uten filter. Miss Iran med sin vakre utstråling og sitt tynne sjal som i vinden slynger seg rundt sokkene i sandalene til Per. En scene som vil bestå i filmhistorien like lenge som avslutningsscenen i «Love Actually».

Det hookes, det hackes og til slutt må det romantiske paret vende nesen hjem, uten at de aner hva som venter dem hjemme.

Tredje scene starter med den onde antagonisten «Fiskeribladet», som bare vil Per til livs. De stopper ikke kritikken, selv ikke etter Pers kanskje mest poengterte sitat gjennom hele filmen: «Karma vil bite dere bak, vær trygg».

Ikke siden «Pølsemaker, pølsemaker hvor har du gjort av deg», har det norske kinopublikum kost seg like mye med en film. De får med seg samtlige mediehus, og paret opplever en flodbølge av hat veltende over seg. Nå blir virkelig kjærligheten satt på prøve. Det baller på seg med komiske intervjuer, der Per først ikke innrømmer at han har kjæreste, for så å gå ut og si at ja de er kjærester.

Hun har aldri jobbet for regimet, men kan overraskende mye om det. Per forteller i TV 2-nyhetene at alle mennesker i Norge bør dra på chartertur til Iran. Landet kan ikke bare tilby pisking og offentlige henrettelser, men også morsomme forbud som ikke lov å leie, ikke lov å drikke alkohol, ikke lov å vise hår og heller ikke lov til å danse til låten «Happy». At ikke russebussungdommer heller legger ferieturen sin til dette landet, er for meg en gåte.

Per glir sømløst mellom rollene som privatperson og fiskeriminister, og gestalter begge rollene 100 prosent troverdig. Særlig i filmens siste actionscene, det famøse Dagsnytt 18-intervjuet. Her har regissøren bevisst brukt hele tjuefire minutter.

Per Sandberg leverer strålende og glitrer i rollen når han blir konfrontert av programlederen i Dagsnytt 18. Her sitter vitsene virkelig løst. Med gullkorn som:

Sandberg: «Istedenfor å gå og trå vannet her i Oslo, så lette vi etter et anna feriemål, og så var det æ, faktisk, som sa kan vi reise te Iran, også sjekka vi opp det.»

Letnes: «Ikke bland Iran og sharialover. Det er Saudi-Arabia som har det.»

Sandberg: «Æ må ærlig innrømme at det var æ som sutra mæ te å få lov te å værra med på nyttårsfeiringen som fire hundre milliona feire.»

Letnes: «Man blir bare pisket hvis man bryter reglene.»

Kritikken mot filmen har haglet, men statsministeren har fredet filmen og mener den har mye feelgood i seg selv om det er gjort noen småfeil underveis.

Det ryktes at filmens oppfølger «Fisk og forviklinger» allerede er på trappene, etter en så stor publikumssuksess. Også en tredje film «Miss Link» er på vei. Denne er «Mamma Mia»-inspirert og lages i musikalfilmsjargong. Det er bare å glede seg. Løp og se!

Terningkast: Vi har bedt castingansvarlig for filmen om å gi terningkast, men her som ellers viste det seg at Erna Solbergs terning var helt rund og som alltid viser 5.

Mer fra: Debatt