Hjelp meg

Forestill deg at du er født inn i en gruppe mennesker som i århundrer har vært utsatt for forfølgelse og marginalisering, og som generelt aldri har befunnet seg på innsiden av samfunnet.

Forestill deg at denne omstendigheten - din tilhørighet, din etnisitet - kan være den enkeltfaktoren som får mest å si for hvordan livet ditt utvikler seg.

Forestill deg at det i deler av Europa pleide å være en borgerplikt å lynsje folk som deg.

Forestill deg at hvis man drepte folk som deg, ble man belønnet med eiendelene dine.

Forestill deg at i deler av Europa drev man i flere hundre år jakt på folk som deg, først med pil og bue, senere med gevær. Gravide kvinner og barn ble jaktet på. Bare i 1835 ble 300 mennesker innen din folkegruppe drept av jaktlag i Tyskland.

Forestill deg at folk som deg ble holdt som slaver i deler av Europa helt fram til 1850-tallet. Rømte man, fikk man tungen skåret av. To slaver kunne gifte seg bare hvis eierne godtok det. Hvis eierne ikke gikk med på et ekteskap, ble slavenes eventuelle barn fordelt mellom eierne.

Forestill deg at ingen lager filmer om det, at ingen snakker om det, at få engang vet det og at enda færre bryr seg om det.

Forestill deg at den dag i dag lever 90 prosent av din folkegruppe under de nasjonale fattigdomsgrensene.

Forestill deg at det finnes politiske partier hvor mennesker samles av forakt for folk som deg, at det mobiliseres til demonstrasjoner mot folk som deg, at en del mennesker mener at samfunnet ville bli bedre hvis det utøves vold eller begås drap mot folk som deg.

Forestill deg at når du søker en jobb, vil du være tjent med å skjule din bakgrunn, i den grad det er mulig.

Forestill deg at nesten halvparten av alle hjem bebodd av mennesker med akkurat din bakgrunn mangler minst én - og ofte flere - av følgende grunnleggende bekvemmeligheter: innendørs kjøkken, innendørs toalett, innendørs dusj/badekar eller strøm.

Forestill deg at de fleste innenfor din folkegruppe opplever sjikane og trusler årlig på grunn av hvem de er, noe som gjør din gruppe til den mest hundsede på kontinentet.

Forestill deg at denne fattigdommen og denne absolutte utstøtelsen også er hva barna dine har foran seg.

Forestill deg at du kommer til et rikt land hvor du håper at hatet er mindre, og setter deg på asfalten. Forestill deg alle som går forbi deg. Forestill deg de som spytter på deg. Forestill deg de som sparker deg.

Forestill deg barna dine, som du de neste tre månedene bare skal snakke med per telefon.

Forestill deg at du legger deg til å sove under en bro. Forestill deg at du jages bort et par-tre ganger i løpet av natten av vektere eller politi. Eiendelene dine beslaglegges eller kastes som søppel.

Forestill deg den neste dagen på asfalten. Og den neste. Forestill deg koppen du holder. Forestill deg myntene på bunnen. Det er vinterstid, og det er kaldt. Nå legges du i jern av landets politi fordi du har sittet på asfalten med en kopp i vinterkulden, blitt ignorert, sjikanert og utsatt for vold - og fordi du har sagt «Hjelp meg».