Historien om Kunnskapsløftet

Tone Tellevik Dahl (Ap) er opptatt av å skrive om historien og å skrive den om (3.1.).

Hun skriver at Kunnskapsløftet «ble utformet av Høyre», og at den rødgrønne regjeringen senere «rettet opp i mange av svakhetene i reformen».

Historien er en ganske annen.

Det er riktig at Høyre hadde utdanningsministeren da Kunnskapsløftet ble utformet og foreslått i 2004. Men regjeringen besto også av Venstre og KrF, og det var selvsagt regjeringen som la frem forslaget til reform. Forslaget fikk bred tilslutning i Stortinget.

Likevel ble det fremmet en del forslag som ikke fikk flertall.

Disse forslagene kom særlig fra Frp, men også Ap, SV og Sp fremmet forslag som ikke fikk flertall. De gjaldt blant annet en norm for lærertetthet, andre basiskompetanser, rett til førstevalg i videregående, omgjøring av nasjonale prøver til utvalgsprøver, ny formålsparagraf og avvikling av avgangsprøver. Merkelig nok ble ingen av disse forslagene gjennomført, selv om de tre partiene senere satt i en flertallsregjering i åtte år!

Ap, Sp og SVs holdning til Kunnskapsløftet var meget uklar i valgkampen 2005. På ett tidspunkt lovet de utsettelse, men så endret de mening. Og i 2007 erkjente kunnskapsminister Øystein Djupedal at SV hadde «tatt for lett på dette med kunnskap (...) SV har ikke prioritert krav til at elevene tilegner seg kunnskap i norsk, matte og engelsk». En lignende erkjennelse kom fra Arbeiderpartiets talsperson i 2006, som mente at Ap hadde gjort flere feil, blant annet ved å nedprioritere betydningen av kunnskap og grunnleggende ferdigheter.

Hvilken innsats den rødgrønne regjeringen gjorde under sine åtte år for å følge opp Kunnskapsløftet kan diskuteres. Tellevik Dahl nevner noen saker, men samlet sett mener jeg at de rødgrønne la for liten vekt på det vesentlige, og at styringssignalene tidvis ble utydelige og tvetydige.

Mitt anliggende er likevel ikke å gi karakter til den rødgrønne regjeringen, men å korrigere den omskrivningen av historien som Tellevik Dahl stadig bedriver.