Debatt

Historien gjentar seg, 24 overgrepsanmeldelser på festival

Jenter helt nedi 12 års alderen ble trakassert og utsatt for overgrep under musikkfestivalen «Putte i parken» i Karlstad i Sverige. Nok en gang er unge jenter ofre under fest og moro på et offentlig sted.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Forrige gang var det hendelsene i Köln nyttårsaften og historier fra ungdomsarrangement i Stockholm som rystet oss. Unge jenter, samlet på offentlig sted, blir utsatt for grove overgrep. Nå skjer det igjen, i Karlstad denne gang. Overgrepene preger naturlig nok overskriftene. Ifølge politiet er flere av de mistenkte enslige mindreårige asylsøkere.
Nok en gang spør vi oss, er Europa endret?  Setter innvandring vestlige verdier på prøve? Ser vi for oss en fremtid hvor kvinners rettigheter krenkes i enda større grad enn i dag?

Først, hendelsen i Sverige er totalt uakseptable, og det er også hele poenget. Vold mot kvinner er et globalt problem, et nasjonalt problem og et lokalt problem, og håndteres som det. Hendelsen er krenkelser mot jenter og kvinner og må ikke komme i skyggen av en innvandringsdebatt.  Jentene som er krenket er utsatt for overgrep. Grove overgrep på unge jenter som ikke kan forsvare seg. Det kan vi ikke akseptere, helt uavhengig av gjerningspersonenes opphav.
Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges største kvinneorganisasjon med 41.000 medlemmer over hele landet. Vold mot kvinner har vært en av våre hovedsatsningsområder siden 2011.
De siste tidens hendelser viser hvilke utfordringer vi står overfor. Innvandring er ikke hovedårsaken til at vold mot kvinner er en stor utfordring. Vold mot kvinner er et globalt problem, et nasjonalt problem og et lokalt problem. Globalt blir 1 av 3 kvinner utsatt for vold og overgrep. I vårt eget land viser omfangsundersøkelsen om voldtekt, foretatt av NKVTS at 1 av 10 jenter har blitt voldtatt i løpet av livet, og majoriteten av overgrepene blir begått av en gjerningsmann som kjenner offeret.
Forekomsten av og synet på vold og seksuelle overgrep henger sammen med foreldede forestillinger av kjønn, makt og seksualitet. Det er slike aksepterte holdninger og strukturer som gir spillerom og næring til vold og overgrep mot kvinner og unge jenter i det offentlige rom. Globalt, nasjonalt og lokalt.
I Norge er det dessverre altfor få som anmelder overgrep. Kun 1 av 3 velger å fortelle om overgrepene de har blitt utsatt for. Skam, skyldfølelse og usikkerhet preger ofte ofre. For de som tør å anmelde, ender få av sakene i fellende dom. Straffefrihet og manglende rettsikkerhet i saker som omhandler vold og overgrep mot kvinner og jenter er også et alvorlig faktum her hjemme.  Ser vi tilbake på hendelsene i Köln ble over 70 mistenkte indentifisert, hittil er kun 9 ilagt fellende dom, i hovedsak for tyveri.
Derfor er Sanitetskvinnene glade for å se at det kommer inn mange anmeldelser etter overgrepene i Karlstad, og at politiet raskt startet etterforskning. Det er viktig at politi og påtalemyndigheter ser alvoret i overgrepene, sørger for at hendelsene blir etterforsket og gjerningsmenn tiltalt og dømt. Rettssystemet vårt skal sikre at kriminalitet blir straffet og at de som blir utsatt får tilstrekkelig rettsvern.
Foreløpige rapporter fra Karlstad viser at to av de mistenkte er enslige mindreårige asylsøkere. Noen av overgrepene kan være begått av gjerningsmenn med utenlandsk opprinnelse. Men, det er avgjørende viktig at hendelsene i Karlstad ikke blir en innvandringsdebatt, men en debatt om de reelle juridiske utfordringene, menneskerettighetsutfordringene og likestillingsutfordringen vold mot kvinner faktisk representerer.  
Derfor er vi glade for at den svenske Likestillingsministeren, Åsa Regnèr, tar hendelsene på alvor. Hun har lovet å besøke festivaler gjennom sommeren, kalle inn rettsvesenet til et møte over sommeren for å diskutere tiltak knyttet til rettssystemet, men ikke minst vil kun også konsultere med kvinneorganisasjoner i Sverige om hvordan man kan angripe den store utfordringen vold mot kvinner er. Sanitetskvinnene i Norge har blant annet etterlyst en nasjonal strategi og holdningskampanje, at vold mot kvinner må inn som en del av undervisningen av barn og unge samt utredning av mulighet for pakkeforløp for voldsutsatte etter modell fra pakkeforløp for kreft. Dette er konkrete tiltak som både kan bidra til å endre holdninger samt konkrete handlinger som støtter voldsutsatte.
Vi kan aldri akseptere, bortforklare eller bagatellisere vold mot kvinner. I en tid hvor Europa endres, sammensetning av befolkningen endres, må våre ufravikelige verdier få ennå større fokus. Vold mot kvinner er uakseptabelt, uansett og alltid. For å endre holdninger og praksis knyttet til seksualitet og vold må gamle forestillinger og fordommer erstattes med likestilte normer.
Derfor, la krenkelsene og overgrepene vi dessverre nok en gang har vært vitne til bli et sørgelig vindu til å debattere den faktiske utfordringen hendelsene i Sverige har vist. Fall ikke for fristelsen til å la dette nok en gang koke bort i en innvandringsdebatt. Den globale, nasjonale og lokale utfordringen vold mot kvinner representerer er vår tids største likestillingsutfordring, menneskerettighetsutfordring og folkehelseutfordring. Den fortjener sin egen debatt.

Mer fra: Debatt