NRK Brennpunkt viste "Kjønnskampen" denne uka.

Historieløst og flaut av NRK

Å insinuere at (hvite) menn også er en utsatt og sårbar gruppe er historieløst og flaut. Her er 5 svar (og litt til) til NRKs artikkel «5 myter om likestilling».

«Æsj», tenkte jeg for meg selv, da jeg scrollet nedover Facebook-feeden min og så at en perifér bekjent hadde delt NRKs artikkel «fem myter om likestilling» publisert 8. mai. Dette var trist lesning.

Det er ikke til å stikke under en stol at vi nordmenn likestillingsmessig ligger milevis bak våre svenske naboer, men denne artikkelen tar kaka. Den er et sammensurium av ufullstendige resonnementer og dårlig begrunnede poenger, og er mer egnet for dem som ønsker å score billige poenger enn de som faktisk ønsker å bli opplyst. Artikkelen insinuerer at likestillingen har gått for langt, og at vi har behov for å synliggjøre menns problemer i større grad. FWI: likestillingen har ikke gått for langt. Her er mine fem svar (og litt til) til NRKs påståtte myter:

1. Seksuell trakassering rammer ikke gutter flest på samme måte som den rammer jenter flest, fordi jenter og gutters seksualitet vurderes forskjellig, og fordi konsekvensene av den oppleves mye mer omfattende for jenter. Da blir det et bomskudd av NRK å forsøke å likestille den seksuelle trakasseringen jenter og gutter blir utsatt for. At homse blir brukt som skjellsord og at homofile menn opplever seksuell trakassering og diskriminering som kan ramme hardt, er også et tema innen likestillingsdebatten.

2. At gutter «gjør det dårligere» på skolen, er et så vidt begrep, at det knapt kan legges til grunn for en saksorientert og opplysende debatt. At gutter diskrimineres på enkelte områder i skolen er det ingen som bestrider. Skolesystemet er ikke optimalt, og gutter og jenter viser ulike symptomer på dette. Det er et komplekst tema, som artikkelforfatterne ikke mestrer å gjøre rede for. Tvert i mot hopper de fra tema til tema, uten å knytte noen faktiske tråder eller komme med noen konkrete poeng.

3. Når det gjelder likelønn, kan vi godt flisespikke på om kvinner og menn i nøyaktig samme jobb, i nøyaktig samme stilling, i nøyaktig samme bedrift, tjener like mye eller ikke. Men hovedpoenget er fremdeles at menn tjener mer enn kvinner, og at dette gjør noe med familiestrukturene og det begrenser kvinners frihet. Her ville det vært god journalistikk å heller undre seg over hvorfor kvinner og menn «velger» så ulikt.

4. At kvinners helse blir prioritert på lik linje med menns, er sludder og pølsevev. Vi diskuterer fortsatt om kvinner skal dø i ambulansen på vei til føden eller ikke! Igjen: vi kan godt flisespikke på om mus i norske testlaboratorier har en jevn kjønnsfordeling eller ikke, men det er (igjen) å redusere en enormt stor debatt. Det blir rett og slett for dumt å hevde at så lenge musene som brukes til laboratorieforskning i Norge har jevn kjønnsfordeling, så er kvinner og menn helsemessig likestilte. Kvinnehelse er et tema som rommer mange felt: alt fra bilkjøring til arbeidsulykker til inneklima til fødselsomsorg. For de som er interessert i kvinnehelse anbefaler jeg å lese seg opp på «Gender Data Gap» og den informative artikkelen «The Deadly Truth about a World Built for Men» publisert i The Guardian 23. februar 2019.

5. Til sist: jeg vet ikke hvem som har hevdet at fedre er mer voldelig mot barna sine enn mødre, men det er godt kjent blant fagfolk at det ikke stemmer. Kvinner utøver mest vold mot barna, fordi det er de som er mest sammen med dem, og som bærer det tyngste omsorgsansvaret. Men som barnevernpedagog tror jeg aldri jeg har hørt om en kvinne - som på eget initiativ - har loddet ut barna sine som seksuelle pokerlagspremier eller tatt grove videoer på bestilling. Det er heller ikke kvinner som hyppigst frekventerer barnepornosidene på nettet. Menns vold er grovere enn kvinners og har alltid vært det. For NRK å insinuere at «nå øker det for kvinner også!» som om det er en slags triumf, som liksom skal bevise at kvinner og menn nå er likestilte på grov voldsstatistikken, det er kleint og det er barnslig. Det hadde vært betraktelig mer informativt og presseetisk å behandle dette temaet i en selvstendig artikkel, med den verdigheten og dybden det fortjener.

Artikkelen i sin helhet insinuerer at feminismen har gått for langt, og at vi ikke skal glemme mannen. Blant annet gjøres dette gjennom å vise til likestillingsloven som spesielt omtaler kvinner. En kommentar til dette, er at det er helt vanlig å understreke spesielt utsatte grupper når en lovtekst utformes. F.eks. nevnes samene spesielt i noen lover, mens barn og funksjonshemmede nevnes spesielt i andre. Dette gjør man for å presisere at man skal huske på en sårbar gruppe, som ellers har blitt oversett innen det aktuelle området, når loven skal anvendes i praksis. Og needless to say: det er ikke hvite menn som har trengt å bli fremhevet mer. Det er det heller ikke i dag. At (hvite) menn - i likhet med alle andre grupper - kan oppleve å bli deevaluert og diskriminert på enkelte samfunnsområder er det ingen som bestrider. Men å insinuere at hvite menn har behov for å bli løftet frem, som en sårbar gruppe - på lik linje med kvinner, homofile, samer, kvener, tatere, barn, osv., osv., det er historieløst og det er flaut.