Bildet er en illustrasjon, og har ingenting konkret med denne saken å gjøre.

Her er Barnehageopprørets historier

Under emneknaggen #uforsvarlig har en rekke barnehageansatte samlet sine historier om bemanningssituasjonen i norske barnehager.

Den siste tiden har barnehageansatte publisert tekster på Dagsavisen Nye Meninger om hvordan de opplever sin hverdag. Alle historiene kan leses her.

Her er noen utdrag:

 

«Et barn trenger å sove en gang til (9 mnd.) han bare gråter og vil sitte på fanget. Jeg har ikke tid til han nå, og hjertet mitt gråter. Tenker på mammaen hans som egentlig ikke ønsker å ha han i barnehage enda, men stoler sånn på oss, vi er jo så flinke her. Jeg blir uvel av tanken.»

Les hele historien her!

 

«Barnet mitt har kommet hjem med blåmerker og skrapsår som ingen voksne kan forklare hvor kommer fra.»

Les hele historien her!

 

«Jeg gråt på kontoret til styrer og fortalte at jeg ikke mestret jobben min. Jeg følte jeg sviktet barna og at barnegruppen var ute av kontroll. Jeg ble beroliget med at det var det berømte «praksissjokket» (overgang fra utdanning til yrke). Den dagen ble jeg lovet at de andre avdelingene skulle hjelpe meg og at alt skulle bli bedre. Problemet var bare at det var ikke bare min avdeling som hadde fravær. Det ble dessverre aldri slik at jeg fikk hjelp.»

Les resten av historien her!

 

«Barna har visst startet morgenen på en avdeling, der har det vært en ansatt som har åpnet for sin egen avdeling, min og enda en til. Når flere ansatte kom, delte de seg. Det begynte å bli fullt på den avdelingen, siden den er utvidet, så de ansatte vurderte at det var best å gå til en annen avdeling. Det kom andre ansatte til unnsetning og til slutt kom barna inn til seg selv på egen avdeling. Da hadde de i løpet av disse to små timene forholdt seg til tre lokaler og 5 ansatte. Litt som kasteballer.»

Les resten av historien her!

 

«Jeg kommer aldri til å glemme den gangen jeg og en kollega var ute med 40 barn alene. Det var under pauseavvikling og ikke snakk om lang tid, men plutselig oppdaget vi at to barn var borte. Vi lette og lette, og etter hvert som minuttene gikk, kom panikken. Vi kunne ikke finne dem noe sted! Heldigvis hadde noen snappet opp at de to barna hadde snakket om å gå hjem til en av dem, og ganske riktig. Vi fant dem der til slutt.»

Les resten av historien her!

 

«Ett foreldrepar valgte å ta sitt barn ut av barnehagen, da de mente barnehagen ikke drev forsvarlig.»

Les resten av historien her!

 

«Også i dag må jeg gå hjem og vite at jeg ikke rakk å holde Marius på fanget etter at han hadde blitt vekket, og han gråt når jeg måtte ta på ham klærne så fort jeg kunne. Barnet med forsinket språk som forsøkte å si noe til meg ble bedt om å vente så mange ganger at hun til slutt ga opp, fordi barnet som hadde falt og slått nesa måtte få prioritet.»

Les resten av historien her!

 

«Rammene for hvert enkelt barn er klart forverret i forhold til noen få år siden, og dette må vi snakke om.»

Les resten av historien her!

 

«Det er vondt å gå hjem og vite at jeg atter en gang ikke fikk holdt den avtalen jeg hadde med Per. Eller at Pia ikke gikk på toalettet tidsnok fordi de voksne ikke hadde mulighet til å følge henne.»

Les hele historien her