Henger ikke på greip

Det blir mye krangling på Hadeland før ny regjering er på plass.

Hvis statsminister Erna Solberg lykkes med regjeringsforhandlingene på Gran på Hadeland, vil den borgerlige siden for første gang siden 1985 gå til valg med et tydelig borgerlig flertallsalternativ. Statsministeren har dermed rykket et langt skritt nærmere sitt mål om å bygge et bånd mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF som strekker seg utover denne stortingsperioden.

Det er mange hindre som skal passeres før statsministeren er i mål. Selv om de fleste kommentatorer tror at de fire partiene blir enige om en ny regjeringsplattform, står det ikke skrevet i stjernene at det vil skje. Forutsetningen for at regjeringsforhandlinger skal lykkes, er at partiene i utgangspunktet ivrer sterkt for å regjere sammen og at de har et naturlig politisk verdigrunnlag og saker de står sammen om. Det er ikke tilfellet nå.

Dagsavisen mener: Det beste er å la abortloven ligge

Den politiske avstanden mellom de fire borgerlige partiene er større enn noen gang, spesielt mellom Frp og KrF. Ideologisk henger ikke prosjektet på greip. Regjeringsforhandlingene denne gangen blir en alles kamp mot alle om symbolsaker. Statsminister Erna Solberg må demonstrere balansekunst av ypperste klasse for å få de fire partiene til å henge sammen.

Venstres leder Trine Skei Grande kjempet for et år siden sitt parti inn i Høyre/Frp-regjeringen mot et betydelig mindretall i partiet. Det var et desperat forsøk på å få Venstre fram i rampelyset på en positiv måte. Det har ikke skjedd. Venstre er glemt.

Da Venstre gikk inn i regjeringen, hadde partiet en gjennomsnittlig oppslutning på meningsmålingene over sperregrensa med 4,1 prosent. Etter to måneder som regjeringsparti falt partiet under sperregrensen til 3,7 prosent. Ved årsskiftet er oppslutningen 3,6 prosent.

Det er vanskelig å tro at oppslutningen om Venstre vil øke når det skal konkurrere med enda et parti om oppmerksomheten. Venstre kommer uansett ikke til å bryte forhandlingene. Trine Skei Grande har låst seg fast til regjeringsprosjektet. Det får bære eller briste fram mot valget.

Situasjonen er enda vanskeligere for KrF. Partiet er splittet på midten. Før regjeringsslagsmålet startet i fjor høst lå KrF stabilt over sperregrensen på 4 prosent. Nå har partiet samme oppslutning som Venstre, 3,6 prosent. Partileder Knut Arild Hareide går av i det øyeblikk nestleder Kjell Ingolf Ropstad tar «rest-KrF» inn i regjeringen. Ropstad har en nesten umulig oppgave som forhandler. Han skal ikke bare tvinge Frp til å svelge flere av KrFs hjertesaker som for eksempel mer liberal innvandringspolitikk og strengere alkoholpolitikk. Han skal også overbevise sitt splittede parti om at regjeringssamarbeid med Frp er det beste for KrF til tross for partiets løfte til velgerne om ikke å regjere sammen med Frp.

Det blir heller ikke lett for Ropstad å fortelle sine egne at abortloven blir omtrent den samme som før, og at Erna Solbergs abortløfte bare var en bløff. Men heller ikke Ropstad kommer til å bryte forhandlingene på Gran. Det finnes ingen nødutgang. Veien til Ap og Sp er stengt. Ropstad og høyrefløyen i KrF vil svelge kameler som det var sukkertøy for å slippe inn i regjeringen.

Frps holdning blir avgjørende for om det blir en regjeringsutvidelse. Landsstyrets ja til regjeringsforhandlinger lød som et nei. Frp vil ikke fire en tomme på sin tøffe asyl- og innvandringspolitikk. Frp krever at asylpolitikken om mulig blir enda strengere enn den er. Frp forutsetter at skattelettepolitikken og bilpolitikken føres videre. Hvis regjeringsforhandlingene bryter sammen, er årsaken Frp.

Egentlig er det bare Høyre og Erna Solberg som ivrer sterkt for en ny regjering. Høyres krav er at statsbudsjettets utgiftsside ikke øker og at linjen med moderate skattelettelser føres videre. Hovedsaken for Høyre er å beholde Erna Solberg som statsminister. Fire år med Erna var bra, men åtte år vil være topp.

Velgernes reaksjon på den nye regjeringen får vi ved kommunevalget til høsten. Alle lokalvalg er også en generalprøve på stortingsvalget. Høyre og Frp gjorde et dårlig kommunevalg for fire år siden. Høyre gikk tilbake med nesten 5 prosentpoeng til 23,2 prosent. Frp falt for første gang på mange år under 10 prosent. Høyre-partiene går ifølge dagens målinger trolig fram denne gangen. Venstre fikk 5,5 prosent og KrF 5,4 prosent ved forrige kommunevalg. Meningsmålingene tyder på at det blir enda dårligere denne gangen. I så fall vil det bli sagt at Høyre og Frp vant på regjeringsutvidelsen, mens Venstre og KrF tapte.

Helge Simonnes: Det er en stund siden Knut Arild Hareide var Kjell-Simen

I det hele tatt er sannsynligheten stor for at Venstre og KrF ved neste stortingsvalg forsvinner ut av norsk politikk som landsomfattende partier. Spørsmålet er da hva Erna Solberg og Siv Jensen egentlig skulle med Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad. Når alt kommer til alt, har de ikke særlig mye annet å bidra med enn problemer.