Helvetesporten til Europa

Selv ikke to små jenter fra det verste kampområdet i Syria, som strander i en fullstendig sammenbrutt asylforvaltning i Hellas, får norske myndigheter til å iverksette tiltak - til barnas beste.

I går kveld kom to småjenter; Silva (10) og Sidra (8) til Norge. I mars flyktet de fra konfliktherjede Aleppo i Syria. Underveis til far i Norge ble de i mai skilt fra mor og brødre i Hellas. I fem måneder har norske myndigheter ventet på en gresk asylforvaltning i oppløsning. NOAS skar til slutt igjennom og betalte for å få jentene gjenforent med sin familie.

Sammen med vår søsterorganisasjon AITIMA i Hellas har NOAS arbeidet med jentenes situasjon i Aten og for å få dem til Norge. Både norsk og gresk side har siden i sommer ment at jentene må få asylsøknadene behandlet sammen med resten av familien her. Men lite og ingenting har skjedd. I mellomtida er jentene blitt ivaretatt av AITIMA og syrere på flukt i Hellas.

Silva og Sidra er dessverre langt fra de eneste asylbarn som strander i Hellas. Greske asylorganisasjoner melder om flere familier som splittes av menneskesmuglere eller kommer bort fra hverandre under kaotiske forhold. I fjor kom det over 300.000 asylsøkere til Europa. Mellom 80 og 90 prosent av alle som tar seg illegalt inn til de 25 europeiske Schengen-statene over landjorda, gjør det gjennom Hellas.

Da den arabiske våren brøt løs vinteren 2011, økte flyktningstrømmen over Middelhavet. UNHCR mener minst 1.500 omkom i fjor på flukt over Middelhavet i overfylte farkoster, uten å motta hjelp fra europeisk kystvakt. Situasjonen ved de italienske mottakssentrene på øya Lampedusa ble raskt karakterisert som uholdbar. Den italienske regjering svarte med å inngå en avtale med Tunisia om retur av migranter. Til gjengjeld fikk Tunisias overgangsregjering overlevert fire kystvaktbåter fra Italia.

Italienerne krevde i fjor innsats fra EU-fellesskapet for å håndtere flyktning-strømmen over Middelhavet. Løfter ble gitt, men lite skjedde. Italia svarte med å utstede midlertidige visa til flere tusen migranter. Dermed fikk de rett til å bevege seg fritt innenfor Schengen-statene. Daværende president Sarkozy ble rasende over at tusener av fransktalende nordafrikanere med familie i Frankrike ble utstyrt med reisedokumenter til å ta seg videre. Slik lyktes statsminister Berlusconi i å få en sterk fransk alliert i et initiativ for gjeninnføring av grensekontroll mellom Schengen-land - «i særlige tilfeller».

Spania og Italia har vanskeliggjort fluktruter over Middelhavet gjennom å påtvinge Marokko, Libya og Tunisia avtaler om å stanse menneskestrømmen før den når den europeiske kysten. Dermed gjenstår grensa mellom Tyrkia og Hellas som asylsøkernes helvetesport til Europa. I 2009 fjernet Hellas de siste landminene langs den drøyt 200 kilometer lange grensa mot Tyrkia. Etter at minene fra krigen mot Kypros i 1974 var borte, rykket menneskesmuglerne inn, og grensekryssing over elva Evros ble den nye hovedruta inn i Europa.

Frankrike var det land i Europa som fikk flest asylsøkere i fjor. Under presidentvalgkampen i vår truet Nicolas Sarkozy igjen med å trekke Frankrike ut av Schengen. Denne gangen dersom grekerne ikke fikk kontroll over innvandringen. Med en voksende økonomisk og politisk krise har greske myndigheter overhodet ikke klart å kontrollere Schengens sørøstre grense eller håndtere strømmen av asylsøkere og økonomiske migranter til Europa. Til tross for at den felles europeiske grensekontrollen Frontex siden 2010 har finansiert 200 politifolk som sammen med greske grensevakter overvåker grensen, pågriper innvandrere og kartlegger hvor de kommer fra.

Like etter det greske parlamentsvalget i juni deltok justisminister Grete Faremo på et Schengen-møte i Luxembourg. Der var det enighet om at medlemsland i EU kan gjeninnføre indre grensekontroll i inntil to år. EUs innenrikskommissær, Cecilia Malmström, kommenterte at grensekontroll kan bli nødvendig «dersom en del av yttergrensene blir satt under kraftig og uventet press».

Imens stiger trykket i Hellas. Etter fire år med gjeldskrise, forverret levestandard for mange grekere og dramatisk stigende arbeidsledighet blant ungdom, er innvandrerne blitt syndebukker for mange frustrerte grekeres oppdemte raseri. I et land hvor besteforeldre fortsatt husker nazistenes okkupasjon og voksengenerasjonen militærdiktaturet fra 1967 til 1974, marsjerer igjen høyreekstremister i gatene. Innvandrere forfølges og angripes i Atens parker og fattigkvarter. Det fascistiske partiet Gyllen Soloppgang fikk 7 prosents oppslutning og 21 representanter i parlamentet. I flere uavhengige rapporter anklages gresk politi for å avvise anmeldelser og trakassere utenlandske voldsofre. På FN-dagen 24. oktober gikk Amnesty International ut og oppfordret greske myndigheter til å ta klar avstand fra politisk maktmisbruk og hets.

Flere titusener av asylsøkere er internert i fange-leirlignende interneringssentre og utsettes for det Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har karakterisert som «umenneskelig og nedverdigende behandling». Mange av dem som sitter internerte i Hellas, er tvunget på flukt fra krig og konflikt i Afghanistan, Irak, Somalia og Libya. Konflikter og opprør hvor Norge og andre europeiske stater gjennom EU og NATO har spilt og spiller en aktiv, politisk og militær rolle.

Kontrasten mellom dagens situasjon og reaksjonen på krig og konflikt på Balkan for 15 år siden er stor. Da håndterte de vesteuropeiske statene en halv million flyktninger. Tyskland alene tok imot 350.000 flyktninger. I dag skal problemet løses ved å beskytte Europa - og ikke de mennesker som rammes av omveltninger og konflikt. Tanken om en mer rettferdig byrdedeling i Europa er politisk død. Selv ikke to små jenter fra det verste kampområdet i Syria, som strander i en fullstendig sammenbrutt asylforvaltning i Hellas, får norske myndigheter til å iverksette tiltak - til barnas beste.