Helt vilt

Det er uforståelig at regjeringen øremerker 1,2 millioner kroner for å vekke interessen for jakt hos barn og unge.

Det er svært positivt at det settes av statlige midler til barn og unge som gir dem muligheten til å komme seg ut i naturen. Dyrebeskyttelsen Norge ser det allikevel som både rart og problematisk at formålet baserer seg på jakt av vilt.

I Dagsavisen 28. oktober kan vi lese at Miljødirektoratet fordeler ca. 2 millioner kroner for å blant annet vekke jaktinteressen hos barn og unge. Dette er i utakt med tiden vi lever i.

Les også: Verver nye jegere blant barn

Fra individualistisk til holistisk

For ikke lenge siden lanserte FNs naturpanel tidenes største studie av hvordan mennesker påvirker naturen. Denne forteller oss at naturen vår utmagres.

Mange arter dør ut, dyr mister sine leveområder og dette skjer på grunn av oss mennesker. Når ungdom nå står på barrikadene for sin fremtid, har vi alle en suveren mulighet til å snu trender som vi ellers ville vært fastlåst i.

Barn og unge ber oss om å lytte og om å legge til rette for å kunne bidra og gjøre gode valg. De ber oss om å stanse tap av biologisk mangfold. De ber oss om en frisk og bærekraftig natur, med en mangfoldig flora og fauna.

Generelt i den vestlige verden ser vi nå tendenser til at verdier omkring ville dyr beveger seg fra individualistiske til holistiske. Jakt er svært tradisjonsbundet i Norge og vi vet at endringer og tradisjoner har en tendens til å kollidere.

Når det nå skal deles ut penger for å få barn og unge ut i naturen og lære om høstbare goder, kunne dette altså vært gjort i takt med tidens utfordringer og hvordan de unge ønsker å ta verden framover. Det kunne inspirert de unge enda mer til å respektere, heller enn å utnytte til fordel for egen nytelse.

I stedet oppfordres vi til å fortsette i det samme gamle sporet.

Å skape holdninger

Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) får 1,2 av disse om lag 2 millionene til prosjektet «Helt vilt». Dersom disse midlene skal gi en avkastning for framtiden, er det noen momenter vi håper at NJFF baker inn i undervisningen.

Barna bør for det første få informasjon om at det å holde unaturlig lave bestander av fredede rovdyr, og dermed unaturlig høye bestander av hjortevilt slik Norge gjør, gir ingen gevinst for naturen vår.

Det gir noen få mennesker mulighet til å selge jaktrettigheter og dermed tjene penger på dette. Hjorteviltet på sin side, sliter med kamp om mat, høyt sykdomspress og påkjørsler.

Dyrebeskyttelsen Norge mener at rovdyrene spiller en helt essensiell rolle i å opprettholde balansen i naturen.

Ved tilstedeværelse av rovdyr faller også en stor del av det forvaltningsmessige argument for menneskelig jakt bort. Det å holde unaturlig høye hjorteviltbestander, for så å stimulere barn og unge til å jakte på dem, er å gå i utakt med veien mot framtiden.

Barna bør for det andre få vite om det høye antallet skadeskytinger hvert eneste år. For dyret som jaktes på kan jakten innebære både panikk og skadeskyting. Noen av dem blir funnet og avlivet. Andre går med smerter og store skader i timer, kanskje dager, før de til slutt dør.

Skadeskutte dyr ettersøkes med bruk av hund, noe som igjen stresser dyret. Skadeskutte dyr som ikke blir funnet risikerer å dø av infeksjoner eller å blø i hjel.

Ettersom vi ikke lenger jakter for å overleve, utsettes dermed disse dyrene for unødige lidelser påført av oss mennesker.

Barna bør for det tredje få lov til å reflektere omkring formålet med jakta. Trenger vi dette kjøttet? Er formålet med uttaket forenlig med risikoen for smerte og lidelse hos individet? Det er Dyrebeskyttelsen Norge sin oppfatning at samfunnets aksept for dreping som rekreasjon og hobby forhindrer utvikling av de holdninger som er nødvendig for å sikre forsvarlig dyrehold og forebygge dyremishandling.

Offentlig myndighet bør ikke oppfordre til – eller på annen måte fremme – jakt eller fangst som en egnet aktivitet for å tilfredsstille menneskets behov for spenning og opplevelse.

Dyr har egenverdi, uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker (jf §3 i lov om dyrevelferd). Barna må få lov til å reflektere rundt formålsetikken.

Også for kommende generasjoner

Generell høsting av naturen er viktig og positivt og bør absolutt være en del av allmenndannelsen av våre barn. Dyrebeskyttelsen Norge mener derfor at formålet med disse midlene bør være fremtidsrettet og basere seg på å bli kjent med, bevare og verne naturen.

Ferdsel i naturen har i seg selv rekreasjonsverdi. Kunnskap om ulike arters behov og kunnskap om hvordan truede arter kan ivaretas, kan øke gleden og verdien av ferdsel i naturen.

Videre bør det etiske prinsippet om at man ikke skal beskatte populasjoner mer enn det man trenger, stå sentralt. Våre barn trenger å lære om biologisk mangfold, økologi og arter slik at de kan bruke og ivareta naturen på en måte som også gir glede for kommende generasjoner.

Våre barn bør få være med på å forme en fremtid som legger til rette for at valgene de tar kan forsvares moralsk og etisk. Vi trenger altså å legge til rette for å skape gode holdninger hos barna våre, og gi dem muligheten til å ta fremtidsrettede valg for naturen og for kloden.

Ufornuftig bruk av skattepenger

Det er uforståelig at regjeringen øremerker 1,2 millioner kroner for å vekke interessen for jakt hos barn og unge. Over samme budsjett får Dyrebeskyttelsen Norge ingen støtte til de over 8000 dyrene organisasjonen hjelper hvert eneste år, samtidig som våre utgifter øker i takt med flere og flere hjemløse og dumpede dyr som ingen vil ta ansvaret for.

Bare i fjor brukte organisasjonen over 22 millioner kroner på å hjelpe dyr i nød.

I forslag til ny viltforskrift åpnes det opp for at enkeltpersoner på eget initiativ kan skyte ut en rekke arter som gjør skade av «vesentlig betydning», uten at skadenivået er definert.

Dette gjør at forslaget vil kunne utgjøre et farlig verktøy for mennesker som har lav toleranse for dyr. Kombinasjonen av økte muligheter for å drepe, mye skadeskyting og en økende politisk intoleranse mot dyreliv er farlig for samfunnet vårt og kloden generelt.

Når man ser på det høye antallet skadeskutte dyr hvert eneste år, kunne man jo kanskje heller brukt disse pengene på å få ned dette tallet.

Antall registrerte jegere i alderen 20–29 år har økt de siste ti årene, noe som tyder på at det ikke er her det er behov for å sette inn ekstra ressurser.