Byrådet presenterte revidert forslag til kommuneplan rett før sommerferien. Vi er mange aksjonsgrupper og Osloinnbyggere som har brukt utallige dugnadstimer for å kunne bidra med konstruktive tilbakemeldinger. Engasjementet i Oslo er sterkt, og vi tror det skyldes at flere opplever samme problemer og utfordringer i gjeldende byutviklingspolitikk. Som et resultat av dette ble Beboeraksjon Oslo etablert. I dag er vi over 30 nabolagsgrupper spredt i øst, vest, nord og sør, og som på frivillig basis arbeider for en utvikling av byen som bevarer byens levende nabolag.
Vi ønsker at innbyggerne skal ha en sterkere stemme og at våre fem prinsipper er gjeldende i utviklingen av byen (Dagsavisen 05.07.2018).
Det er viktig for oss at nye områder for boligutvikling skapes etter innbyggeres behov og at kvalitet, funksjonalitet og trivsel sikres. Det er derfor svært problematisk at revidert kommuneplan fortsatt legger opp til høy boligbygging i helseskadelige områder, også kalt røde soner (dette er hovedsakelig kollektive knutepunkter og områder langs hovedfartsårer). Røde soner har for høy støy- eller luftforurensning og fageksperter fraråder boligbygging her pga. de dokumenterte helseskadene dette gir. I retningslinjer for arealplanlegging fra Miljødirektoratet står det følgende: «I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager».
Spesielt barn, eldre, syke og gravide er mest utsatt for sykdom som en konsekvens av høy luftforurensning. Folkehelseinstituttet (2016) anslår at 185 Oslo-innbyggere dør årlig for tidlig på grunn av svevestøv. Luftkvaliteten i Oslo er til tider så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør kort tid etter dager med ekstra høy luftforurensning. Med utbygging i røde soner legges det opp til at dette tallet økes. Studier viser a høy luftforurensning øker sannsynligheten for demens og ulike lunge- og luftveissykdommer. Kostnadene for samfunnet vil potensielt bli store.
Dersom politikerne likevel vil bygge i røde soner, vil støyen og medfølgende byggekrav gjøre at det ikke bygges gode uteområder og et godt bomiljø. Utbyggere vil bruke kreative løsninger for å redusere støy, noe som gir færre vinduer, mindre lys, færre luftemuligheter og uterom med dårlig kvalitet. Og selv med dramatiske tiltak mot støyen, så vil ikke luften bli noe renere av den grunn. Videre vil massiv utbygging også føre til forverret luftkvalitet både midlertidig og permanent, idet trær som tar unna svevestøv fjernes.
Det var derfor svært gledelig å lese i DN 2. juni at Jonas Gahr Støre i leserinnlegget «Utstillingsvinduet Oslo», uttrykte sin bekymring for de 200.000 Osloinnbyggerne som allerede bor i helseskadelige områder. Beboeraksjon Oslo deler Gahr Støre sin bekymring og mener det ikke er noen grunn til at det skal bli flere.
Av den grunn stiller vi oss undrende når samme parti gjennom kommuneplanen legger opp til å bygge mange tusen boliger, barnehager og andre støy- og forurensningsfølsomme formål i områder som vil føre til at langt flere mennesker får helseplager. Eksempler på slike områder er Ryen/Manglerud, Skøyen, Smestad og Lindeberg.
Konsekvenser som astma, kols, demens og for tidlig død er dokumentasjon som byrådet allerede i dag vet om og viser til i andre sammenhenger. Disse konsekvensene må også være tungtveiende i byutviklingen. Beboeraksjon Oslo mener at vi ikke kan gå på akkord med menneskers helse i utviklingen av byen. Den høyeste prisen betaler en sårbar gruppe mennesker. Ved å ta ut de røde sonene fra kommuneplanen vil politikerne innta et tydelig standpunkt om at alle mennesker i byen har krav på å bo i områder som ikke er helseskadelige.
Samtidig vil dette kunne forsterke innsatsen til politikere, kommunen og utbyggere for å gjøre tiltak mot luft- og støyforurensningen. Først etter at tiltakene er gjennomført og nøytrale målinger viser at områdene ikke lenger er røde soner, kan utbygging i slike områder vurderes.
All utvikling av Oslo må ivareta menneskers helse. Å sikre dette vil også være et tiltak som gjør byen grønnere, varmere og mer inkluderende. For hvis det ikke bygges til det beste for nye og eksisterende innbyggere, hvem bygges det for da?