Kultur

Helsenorge trenger personell med nye kompetanseområder

Behovet for sykepleiere med avansert klinisk kompetanse er økende. Dette skyldes blant annet økt antall eldre og flere pasienter med sammensatte lidelser.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

På bakgrunn av Spekter, Virke og NHOs utspill i Aftenposten, tok jeg ibruk denne spalten for å argumentere for at flere sykepleiere trenger kompetansen som en mastergrad gir. Randi Hellesø reagerte også på uttalelsene i Klassekampen i går med kronikken «Rygger inn i fremtiden». I et innlegg under Nye meninger tidligere denne uken modererer Spekter sitt opprinnelige utspill.

Vi bør diskutere kompetanse

Mens Anne-Kari Bratten dreier diskusjonen til å handle om mastergrad eller ikke, var mitt anliggende å beskrive hvilken kompetanse sykepleiere trenger for å ta aktiv del i utviklingen av fremtidens helsevesen basert på kunnskap og befolkningens behov. Sykepleiere med mastergrad har ulike kvalifikasjoner, men felles for disse er kompetanse til å vurdere forskning med tanke på å ta ny kunnskap i bruk. Alle sykepleiere skal ikke lede endringsarbeid, men siden sykepleiere i kommunene arbeider relativt spredt, er det et stort behov for denne kompetansen i alle landets kommuner.

Sykere pasienter

Etter samhandlingsreformen har kommune fått ansvar for pasienter som skrives ut fra sykehuset langt tidligere enn før. Det er derfor viktig at flere sykepleiere har ferdigheter i mer avanserte kliniske vurderinger og behandlingstiltak enn det bachelorutdanningen i sykepleie utdanner til. Vi trenger også sykepleiere med oppdatert kunnskap om ny teknologi som bidrar til mer avanserte undersøkelser og behandling.

Erfaringer fra utlandet

I USA og Storbritannia har universitetene spesialistutdanninger for autoriserte sykepleiere som ønsker å utdanne seg til avanserte kliniske ekspertsykepleiere innefor bestemte spesialistområder (nurse practitioners). Utdanningen er som regel på mastergradsnivå eller høyere. Dette er sykepleiere som etter masterutdanningen får autorisasjon til å diagnostisere og behandle pasienter med sykdommer og helseproblemer innenfor et avgrenset felt. Eksempler på slike spesialområder er eldreomsorg, rehabilitering, akuttsykepleie, diabetes og barnesykepleie. Ekspertsykepleierne kan også ordinere ulike diagnostiske prøver som for eksempel røntgen, blodprøver og EKG.

Økt kompetanse innen eldreomsorg

Innføring av avansert klinisk spesialistutdanning for sykepleiere innen eldreomsorg vil være et betydelig bidrag til de eldres fremtidige behov for helsehjelp. Det vil også kunne bli en attraktiv karrierevei for sykepleiere som ønsker å avansere stillingsmessig og samtidig som de fortsatt har direkte pasientkontakt. En slik satsning på økt kompetanse i kommunehelsetjenesten vil gjøre det mer attraktivt for faglært helsepersonell å arbeide i sektoren. De avanserte klinikerne vil ha mer spesialkunnskap og dermed ha enda bedre forutsetninger enn dagens sykepleiere til å motivere fagarbeidere til å se betydningen av arbeidet de gjør og bedre pasientresultater gjennom veiledning i kompliserte situasjoner.

Nytenkning og samarbeid

Utviklingen av et stadig bedre utdanningstilbud krever nytenkning hos utdanningsinstitusjonene og et tettere samarbeid med både arbeidsgivere og andre profesjonsgrupper som besitter nødvendig medisinskfaglig kompetanse. Sykehjem og andre helseinstitusjoner må etterspørre helsepersonell med denne kompetansen overfor universiteter og høgskoler samt opprette stillinger for avanserte sykepleiespesialister. Ellers vil for få sykepleiere søke opptak på en relevant mastergrad.

Ingen uttelling for videreutdanning

I dag får sykepleiere som tar inntil halvannet års videreutdanning ikke uttelling for dette i en fremtidig mastergrad. Dette skjer selv om utdanningene gis i høgskoler og på universiteter. Her bør arbeidsgiverorganisasjonene gå sammen med utdanningsmyndighetene for å unngå en samfunnsøkonomisk kostbar ordning hvor sykepleiere med halvannet års videreutdanning på høgskole må studere ytterligere to år for å ta mastergrad. Flere mastergradsoppgaver omhandler vurdering og oppsummering av internasjonal forskning på kliniske problemstilling kandidatene møter i sin kliniske praksis. På den måten kan mastergradsoppgavene ha en direkte nytteverdi i kvalitetssikring og forbedring av helsetjenestene pasientene mottar.

Mer fra: Kultur