Hele lønna, halve makta, knus patriarkatet!

Feminisme er en dyd av nødvendighet om klimakampen skal lykkes, ikke en dyd av overflod. Kvinner må kreve mer enn å overleve. Vi trenger en verden å leve et godt liv på! Jeg krever samfunnsendring, ikke bare fravær av vold, voldtekt og generelt misbruk. Jeg krever mer en lik lønn og muligheten til politisk makt innenfor eksisterende strukturer! Det er viktig, men ikke nok!


Du kan velge å gripe setningen «Feminisme er en dyd av nødvendighet om klimakampen skal lykkes, ikke en dyd av overflod» an ved å si at: 

a) Dette er en absurd påstand, feminisme er en betegnelse, et navn for ideologier som har med likestilling mellom kjønn å gjøre. Jo da, en god og riktig kommentar, men det fjerner ikke budskapet mitt.

b) Dette er en absurd påstand, feminisme har da ingenting med klimakampen å gjøre. Jo da, det har det. Men. Du må gå i dybden, under overflaten og se på strukturene som ligger bak klimaendringene for å forstå sammenhengen mellom klimakamp og kvinnekamp. 

c) Vel, det høres rart ut, men jeg skal lese litt videre for å finne ut av hva du filosoferer om! (Takk!)

La oss se på setningen igjen, ord for ord. Bak den absurde semantiske «feilen» i setningen, ligger det et viktig budskap. Selv om setningen: Likestillingen er en dyd av nødvendighet kanskje er litt mer kjøpbar, inkluderer feminisme langt mer enn likestilling. Deler av feminismen har løsningen på de dramatiske samfunnsendringene som må gjøres fort for å begrense skadene av klimaendringene. 

Nå er selvfølgelig de ideologiene feminisme inkluderer så mangfoldige at påstanden kan falle på sin egen urimelighet. Spesielt om man henger seg opp i ordbokas definisjoner av ordet, fremfor løsningene man finner. Feminismen kan tilby en bedre forståelse av verden rundt oss. Et eksempel er innen økonomifaget:

Å sette spørsmålstegn ved evig vekst er helt nødvendig for en politikk som tar inn over seg miljøtrusler og overforbruk av jordens ressurser. Befolkningsvekst, økende utbredelse av økonomisk virksomhet, og forbruket av naturressurser hadde vel ikke bekymret meg like mye om det var slik at selve jordkloden vokste i samme takt. Det gjør den ikke. (Hva kan vi lære av feministisk økonomi? (Sitat Cand.oecon. Charlotte Koren, Hva kan vi lære av feministisk økonomi?)

Slike tanker tilhører en annen liga enn hva likestillingsforkjempere i mer bokstavelig forstand tilbyr. Likestilling som ide er det tross alt ganske mange mennesker i dagens Norge som aksepterer. Innenfor likestilling er det å påpeke at «mange kvinner har sjefsjobber» en gyldig bevisførsel at menns dominans over kvinner er i ferd med å slippe taket i kongedømme Norge, og det er her vi kommer til kort. Det redder ikke verden.

Klart det er et steg på veien, men kvinner med penger har alltid hatt en finger med i maktspillet. Utdannelse og prevensjon er på mange måter viktigere og driver endringene videre, men også her kommer likestilling til kort. 

Vi ender opp med et «arkat» der de destruktive strukturene med utnyttelse fremdeles er der, vi har bare fått mange flere kvinner i maktposisjoner på toppen av pyramiden, kvinner og menn nedover på rangstigen merker ikke særlig forskjell. Konsekvensene av utnyttingen av jordkloden blir bare verre når flere mennesker krever en en bit av kaka.

Tilhengerne av patriarkatet har selvfølgelig logiske forklaringer på det siste, det er kvinnenes skyld som er grådige og ikke kjenner sin plass lengre. De skulle levd i lykkelig uvitenhet. Eller ulykkelig uvitenhet, noe som tross alt er bedre enn de katastrofale klimaendringene. Tilby menn underholdning slik at de flytter fokus fra forbruk av ting, til forbruk av kvinner. Dermed er presset for å holde kvinner i taushet stort. 

Margaret Atwood skal stå bak sitatet: «Menn er redd kvinner skal le av dem. Kvinner er redd menn skal drepe dem,» som treffende setter ord på mange menns angst for kvinner, de er redd for å virke dumme. Noe som også er et godt argument for å holde kvinner i taushet.

Den grusomme følgen av dette er viljen til å bruke vold mot kvinner som kommer i deres vei når de bli konfrontert med følgene brist i sin virkelighetsforståelse: Menn står over kvinner. Menn er verdt mer og har mer å si. Selvbildet bunner i tanken om at 50 % av verdens befolkning står under dem i rankingen. Når sannheten trenger gjennom skaper det en smerte og et raseri som er drepende for den kvinnen det går ut over.

Moralen burde være enkel, lær sønnene deres om likestilling. Så enkelt er det likevel ikke. Kvinner bør kreve mer enn å overleve. 

Jeg krever samfunnsendring, ikke bare fravær av vold, voldtekt og generelt misbruk. Jeg krever mer en lik lønn.
Parolen fra 8 mars toget sier egentlig alt:

Hele lønna, halve makta, knus patriarkatet!
(Takk for den parolen, den er løsningen på verdensproblemene i et nøtteskall!)