Kultur

Hedda Pernille

Moren til Hedda Pernille forteller til lokalavisen at hun har vært kjempeheldig. Hedda Pernille har fått en ADHD-diagnose, og hun har begynt å gå på medisiner. Hun er åtte år gammel nå og antakelig må hun bruke medisinene i mange år fremover.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kjempeheldig? ADHD-diagnose? Gå på medisiner bare 8 år gammel og i mange år fremover? Ja, både Hedda Pernille selv og moren syns det.

Hvorfor?

Jeg skal fortelle deg hvorfor: Hedda Pernille har – i hver fall foreløpig – sluppet å bli en av de 60 prosent av barn med ADHD som utvikler tilleggsdiagnoser som angstlidelser, depresjon, adferdsforstyrrelser og økt risiko for senere rusmisbruk. Ikke bare det, hun trives på skolen. Hun kan lese, skrive, regne og tegne omtrent like bra som de andre i klassen sin. Fordi hun trives og har lært å lese, skrive og regne, er det høy sannsynlighet for at hun også vil fullføre videregående skole. Da slipper hun å være blant dem som øker sannsynligheten med 20 prosent for å bli ung og uføretrygdet fordi de ikke har fullført videregående. Alt tegner til at Hedda Pernille vil få et godt liv som ung voksen arbeidstaker når den tid kommer.

Kjempeheldig

Da har hun kanskje vært kjempeheldig likevel, da? Ja, Hedda Pernille har vært kjempeheldig fordi barnehagen plukket henne opp da hun var bare fire år. De la merke til at hun ikke klarte å konsentrere seg og ikke tok imot beskjeder. Hun var høyt og lavt, stadig i full fart. Fra det ene til det andre. Men aller mest la barnehagelærerne merke til at hun ikke fulgte reglene som barna laget seg imellom når de lekte. Hedda Pernille var i ferd med å bli et mobbeoffer. Fire-femåringer kan være ganske grusomme mot hverandre.

Det vidunderlige

Så skjedde altså det vidunderlige. I en foreldresamtale tok barnehagelæreren opp problemet med mor: «Hedda Pernille er høyt og lavt, hun tar ikke i mot beskjeder, hun klarer ikke å konsentrere seg. Og vi ser noen ganger at barna ikke vil leke med henne fordi hun ikke følger reglene de er blitt enige om.»

Barnehagelæreren så ut som om hun synes det var vanskelig å si dette fordi hun var redd mor skulle nekte for at det kunne være noe galt med Hedda Pernille. Eller – kanskje like vanskelig – hun var redd for at moren til Hedda Pernille skulle begynne å gråte, og var veldig usikker på hva hun da skulle gjøre.

Men moren til Hedda Pernille begynte ikke å gråte. Hun ble ikke sint. Hun benektet ikke. Hun ble glad. For hun kjente igjen det barnehagelæreren fortalte. Hun takket barnehagelæreren for at de hadde observert Hedda Pernille så grundig og spurte: «Hva skal vi gjøre? Hun er jo bare fire år».

Og barnehagelæreren svarte: «Vi har diskutert det. Vi mener at det her er et godt grunnlag for å søke kommunen om ekstra resurser til Hedda Pernille. Og så har vi tenkt at det kanskje kunne være en idé å få henne utredet hos BUP».

Som sagt så gjort. Og – tro det eller ei - de fikk ekstratimer til henne i barnehagen og BUP tok imot henne. Eller snarere motsatt: BUPs utredning bidro til at de fikk ekstratimene.

ADHD og fire år?

Men stiller man ADHD-diagnose på fireåringer, da? Nei, det gjør man ikke. Men gjennomsnittsalderen for når foreldre eller barnehage melder bekymring er fire år. Likevel er det sjelden at de blir utredet så tidlig. Gjennomsnittsalder for å få en ADHD-diagnose i Norge er åtte år – altså etter at de har gått på skolen i to år og enda ikke har satt seg ned. Da har mange av barna allerede pådratt seg tilleggsproblemer. Særlig vansker med lesing, skriving, og læring. Det gjør både behandling og det å ta igjen det forsømte på skolen vanskeligere.

Kompetente barnehagelærere

Moren til Hedda Pernille og Hedda Pernille var kjempeheldige fordi Hedda Pernille gikk i en barnehage der de observerte barna systematisk. Ikke bare på språkutvikling, men også på følelsesutvikling, adferdsutvikling og sosiale evner. Det kunne de gjøre fordi de hadde god dekning av utdannete barnehagelærere. Barnehagelærere som hadde lært at ikke alt er normalt med alle barn samme hvor ville, sjenerte eller forvirrete de er. Barnehagelærere som hadde lært at det er mange problemer som man ikke vokser av seg, men som man kan hindre at får unødige negative konsekvenser for barnets utvikling om man griper inn tidlig.

Den lille forskjellen som skaper de store forskjellene

Barnehagen forebygget ikke at Hedda Pernille utviklet ADHD. Men siden de hadde god dekning med utdannete og erfarne barnehagepedagoger, hindret de at Hedda Pernille utviklet alvorlige lese-, skrive- og regnevansker. Dermed hindret de antakelig at hun - i motsetning til mange som utvikler slike vansker - faller ut av videregående skole. Dermed hindret de sannsynligvis at Hedda Pernille blir blant dem som øker sannsynligheten kraftig for å ende som uføretrygdet på grunn av psykisk lidelse som ung voksen. Takket være de kompetente barnehagelærerne, vil nok Hedda Pernille få et langt lykkeligere liv enn hva hun ellers ville ha fått. Takket være de kompetente barnehagelærerne, har samfunnet – skal vi tro svenske helseøkonomer - spart et flersifret antall millioner på Hedda Pernille.

Velg barnehagelærerutdanning!

Vi trenger flere dyktige barnehagelærere som kan fange opp barn som Hedda Pernille tidlig. Hedda-Pernille-mødre skal ikke være kjempeheldige fordi barna deres får hjelp tidlig. Vi trenger flere dyktige barnehagelærere som står på slik at alle Hedda Pernillene våre får et trivelig liv der de – med ADHD - kan virkeliggjøre sitt eget potensiale, mestre normale utfordringer i livet, arbeide produktivt og være i stand til å bidra til samfunnet rundt seg. Som er verdens helseorganisasjons definisjon av god psykisk helse.

Vil du være med på dette? Velg barnehagelærerutdanningen! Les mer om utdanningen og se hvordan du søker her: http://blogg.verdensfinestestillingledig.no.Husk søknadsfristen 15. april!

Mer fra: Kultur