I Israel er det høyreorienterte som forsøker å skremme til taushet israelske jøder som stiller seg kritiske til krigføringen i Gaza. Hatet, spesielt fra den israelske høyresiden mot palestinerne, er også et hat som rettes mot israelere som vil ha slutt på krigen. Det har vært en eskalering av hatet på sosiale medier og israelere fra fredsbevegelsen som forsøker å demonstrere, har blitt banket opp.
Polariseringen i det israelske samfunnet og offentligheten er sterk. Samtidig ser vi hatet også har blitt tiltagende i Europa. I Paris nylig ble jødiske forretninger angrepet under en demonstrasjon mot krigen i Gaza. Det er forkastelig og avskyelig. Enhver form for rasisme skal fordømmes. Samtidig er det ikke å legge skjul på at legitim kritikk av Israelsk krigføring, omfattende brudd på menneskerettigheter og folkerett, er feilaktig blitt stemplet som jødehat og antisemittisk av den israelske høyresiden, kristensionister og israelvenner.
I den norske samfunnsdebatten og offentligheten har det vært satt i gang en hets- og hatkampanje mot kjente Israelkritikere og framstående journalister som dekker Midtøsten og konflikten mellom Israel og palestinerne, en konflikt Israel etter beste evne forsøker å redusere til en konflikt mellom seg selv og Hamas, mens over 700 hundre palestinere hittil er drept og cirka 4500 er såret (ifølge helsedepartementet i Gaza, Ashraf al-Qudra, 24.07.2014). Tallene på drepte og skadde vil bare øke ytterligere i dagene som kommer og de overlevende palestinerne i Gaza med traumatiske psykiske skader, spesielt barna, er ikke tatt med i denne dystre statistikken.
Israelvennene og kristensionistene i Norge forsøker etter beste evne å "sminke" den brutale israelske krigføringen, men det har vist seg svært vanskelig. Istedet har de tydd til den klassiske strategien med "å skyte på budbringeren". NRK-journalisten Sidsel Wold, TV2-journalisten Fredrik Græsvik og legen Mads Gilbert som gjør en imponerende humanitær innsats i Gaza, er alle blitt utsatt for skammelig hets og hat på sosiale medier, i form av en kampanjelignende aksjon og annonser fra organisasjonen Med Israel for fred (MIFF).
Slik skal sannhetens røster om hva som virkelig foregår på Gaza diskrediteres, delegitimeres og moralsk devalueres slik at de etter hvert skal miste troverdighet i norske medier og offentlighet. Jeg tror det motsatte skjer av hva som er Israelvennenes og MIFF sin åpenbare intensjon fordi det er lett gjennomskuelig for alle andre enn de som med skylapper uansett støtter Israel uforbeholdent og fordringsløst.
Gjennom å støtte journalister og andre som utsettes for hets og hat fra såkalte israelvenner, må det samtidig reageres mot reelt jødehat og antisemittisme slik som da jødiske forretninger ble angrepet i Paris eller når jøder i Europa og ellers i verden fysisk trakasseres, utsettes for vold og blir truet på livet. Dette er en del av den samme virkeligheten og det må taes et oppgjør med antisemittiske holdninger hvorenn de måtte befinne seg.
Det er kjent at Hamas i sitt charter eller partiprogram har formuleringer som er lik de som finnes i Sions Vise Protokoller som angivelig skal "bevise" at jøder deltar i en internasjonal konspirasjon for å tilrane seg makt, myndighet og økonomisk kapital. Det er klart at Israel, og spesielt den israelske høyresiden, bruker antisemittismen og jødehatet som dessverre er utbredt blant muslimer i Midtøsten og ellers i verden, for det det er verdt i krigføringen mot det palestinske folket.
Israelske myndigheter forsøker dessuten gang på gang å diskreditere legitim kritikk av Israels voldsbruk, brudd på folkerett og menneskerettigheter. At legitim Israel-kritikk framstilles som antisemittisk, bidrar til å uthule det begrepsmessige innholdet i hva jødehat dreier seg om. Det faktum at mange fra fredsbevegelsen og menneskrettighetsgrupper, er imot den offisielle politikken og krigføringen og rollen som okkupasjonsmakt, viser at det er på langt nær er en konsensus i den israelske befolkningen.
Motsetningene er dype blant israelske jøder og jøder generelt i synet på Midtøsten-konflikten og forholdet til palestinerne. Regimekritiske jøder som går imot Israels politikk blir hetset som "selvhatende jøder" og landsforrædere av representanter fra den israelske høyresiden. Gideon Levy, en fredens mann og regimekritisk israelsk journalist, må leve med å ha livvakter døgnet rundt fordi han er truet på livet av høyreekstreme israelske jøder. Dette er også virkeligheten som dessverre i mindre grad blir vektlagt i norske medier.
Hatets selvforsterkende logikk finnes på begge sider av konflikten. Blant høyreorienterte israelere har det vært uttrykt et sterkt generaliserende hat mot palestinere og arabere generelt, blant annet i massive aksjoner på sosiale medier med hatselfies og hatmeldinger. Jødehatet har sin tvilling i israelske jøders hat mot palestinerne. Den israelske krigføringen på Gaza med det høye antallet sivile tap, vil nok ikke gjøre hatet mindre mot Israel, snarere tvertimot.
Håpet for en reduksjon av hatet og styrking av fredens sak, er blant annet å finne hos den israelske fredsbevegelsen og hos NGO-organisasjoner som Breaking the Silence som består av et omfattende materiale av vitnesbyrd fra israelske militære veteraner, soldater og offiserer, som samvittighetsfullt vil dokumentere den Israelske hærens overgrep mot den palestinske sivilbefolkningen. Det er slike organisasjoner som fortjener støtte, solidaritet og økt oppmerksomhet i den israelske opinionen og i verden forøvrig. Virkelige Israelvenner bør ta dette til etterretning hvis de ønsker fred og forsoning i Midtøsten.
