Etter 11.september 2001 var de høyreradikale islamkritikerne raskt ute med å framstille seg som forsvarere av vestlig sivilisasjon og verdier. Fordommer, fiendtlighet og hat rettet mot islam og muslimer ble i økende grad normalisert. I den islamfiendtlige diskursen ble multikulturalismens forsvarere gjennomgående beskyldt for å være politisk naive, kulturelle forrædere og "nyttige idioter" for islam.
For islamfiendtlige innvandringsmotstandere ble den italienske forfatteren Oriana Fallaci en ledestjerne og et slags intellektuelt alibi. I årene etter 11.september 2001 forfattet Fallaci flere antiislamske pamfletter og bøker før hun døde i 2006. Fallaci trakk aldri noe klart skille mellom radikal, militant og moderat islam. I sine hatefulle tekster beskrev Fallaci den islamske andre som en permanent og økende trussel mot vestlige og europeiske verdier. Islam ble fremstilt som Vestens onde vrengebilde. Den islamske andre ble redusert til en farlig og truende kategori.
I tekster som "Sinnet og stoltheten" og "Fornuftens styrke", strødde Fallaci om seg med svært så nedsettende karakteristikker i beskrivelser av islam, muslimske samfunn og muslimer. Hun skrev om påstått "islamsk ekspansjonisme" og hva hun kalte for "livmorstrategien". Det er en strategi "som går ut på å eksportere mennesker for å la dem få mange barn" og som "til alle tider vært den enkleste og sikreste oppskriften på å innta et nytt territorium, oppnå dominans, og underlegge seg et helt nytt folk eller jage det vekk. Siden det åttende århundre , har islams ekspansjonisme alltid funnet sted i skyggen av denne strategien." (s.54/55, Fallaci, O. "Fornuftens styrke" Gyldendal 2004).
I Norge har Hans Rustad (Document), Ole Jørgen Anfindsen (HonestThinking) med sine nettsteder og høyrepolitiker Hallgrim Berg med boka ”Amerikabrevet”, vært sentrale aktører for spredning av islamfiendtlig propaganda og velvillig fulgt opp Fallacis retorikk.Karakteristisk for den høyreradikale islamkritikken har vært fordomsfulle generaliseringer, mistenkeliggjøring av muslimer som terrorister (eller potensielle sådanne) og generelt en stigmatisering av muslimer som skadelige for samfunnsutviklingen.
I utgivelsen "Selvmordsparadigmet" skriver blant annet Anfindsen om hvordan muslimer gjennom antallet barnefødsler over tid vil komme i majoritet og ta over europeiske samfunn (jamfør Fallaci og "livmorstrategien"). Det er for øvrig verdt å merke seg at Anfindsen refererer til bloggeren Fjordman (også kjent som massemorder Anders Behring Breivik sitt ideologiske forbilde). Anfindsen som publiserte et lengre utdrag fra Fjordmans hatretorikk, omtalte bloggeren i rosende ordelag og sa at han "har en stor leserkrets over hele verden. Forfatteren og skribenten Robert Spencer (særlig kjent for nettstedet Jihad Watch) kaller ham "the great European essayist" og "the superb European writer"." (appendiks c: Sviket (utdrag) av Fjordman, gjengitt i "Selvmordsparadigmet").
For enkelte kan veien fra ord til handling være så alt for kort og fremmedfiendtlige ytringer kan oppleves som en oppfordring om noe langt mer. Terrorangrepene 22.juli 2011 understreker alvorlig behovet for å diskutere norsk debattkultur og grensedragningen mellom hva som er legitim islamkritikk og islamhets eller rasisme.
