Hareides «superlørdag»

Etter tilbakeslaget i Rogaland KrF, ble partilederen lørdagens vinner.

KrF-leder Knut Arild Hareide har på en imponerende måte reist seg etter høyresidens kuppvalg i Rogaland, der den blå siden gjorde omtrent rent bord. Heldigvis for KrFs omdømme som demokratisk parti, har ikke de andre fylkespartiene fulgt Rogalands eksempel om at flertallet får alle utsendingene til landsmøtet 2. november.

Valg i Norge bygger på prinsippet om representativitet. Mindretallet skal også få sine folk valgt. Det blå kuppet i Rogaland kan bli helt avgjørende for utfallet på landsmøtet, så jevnt som det er nå mellom venstresiden og høyresiden. Det vil i så fall kunne reise tvil om legitimiteten til et eventuelt vedtak om å gå i inn i Solberg-regjeringen.

Knut Arild Hareide har med «superlørdagen» fått vinden i ryggen. Men om det holder fram til mål er usikkert. Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold har ennå ikke valgt utsendinger. Vi vet heller ikke med sikkerhet hvordan de som har stemt på Grøvans «tredje vei», det vil si å stå på stedet hvil i opposisjon, vil fordele seg når deres primære forslag er nedstemt på landsmøtet. Det beste tipset i øyeblikket er at spenningen om utfallet på landsmøtet vil holde seg til et godt stykke ut på fredagskvelden.

Les også: Advarer sterkt mot SV-samarbeid

Vi går inn i en uke som er enestående i norsk etterkrigshistorie. Et lite parti med 4,2 prosent av stemmene ved siste stortingsvalg, har satt hele det politiske Norge på vent. På landsmøtet fredag skal partiet avgjøre om landet skal få ny regjering. Et knapt flertall vil bestemme om vi skal få en flertallsregjering av Høyre, Frp, Venstre og KrF eller en mindretallsregjering av Ap, Sp og KrF med et parlamentarisk flertall bak seg på 89 stortingsmandater.

Det er reist tvil ved om dette er demokratisk siden velgerne stemte fram en fortsatt Solberg-regjering ved forrige valg. Svaret er at regjeringen ikke fikk flertall ved valget. Regjeringen kunne fortsette fordi KrF pekte på Erna Solberg som statsminister. KrF garanterte derimot ikke å støtte Solberg-regjeringen perioden ut. Partiet fornyet ikke samarbeidsavtalen med regjeringen.

KrF sa før valget at partiet ønsket en regjering av Høyre, KrF og Venstre, og lovet velgerne at KrF ikke ville sitte i en regjering med Frp. Da statsminister Erna Solberg valgte å fortsette med Frp i regjering, valgte hun bort KrF som regjeringspartner. Vi kan kanskje snakke om løftebrudd hvis høyresiden får flertall på landsmøtet for å gå i regjering med Frp. Men i så fall er det landsmøtet selv om opphever valgløftet. Det er i tråd med politisk skikk og bruk. Landsmøtevedtak gjelder til landsmøtet eventuelt vedtar et nytt.

Det som har skjedd det siste året er at KrF har brukt tida på å finne seg selv etter det største valgnederlaget i sin historie. KrF har blankpusset profilen og det politiske prosjektet. Det store flertallet i partiet har kommet til at KrF må velge side. Vippeposisjonen i Stortinget har gitt politisk uttelling, men oppslutningen om partiet har ifølge meningsmålingene fortsatt å synke.

Les også: Kommentar: Bokblodbadet

I forrige måned hadde KrF flere katastrofalt dårlige målinger. Ekspertene pekte på at KrF var i en eksistensiell krise. Det er først etter partileder Knut Arild Hareides flammende tale til landsstyret om å velge venstre side og regjeringssamarbeid med Sp og Ap, at KrF igjen har fått målinger over sperregrensen på fire prosent. Velgerne har åpenbart satt pris på det de hørte.

Med unntak av valgene på årsmøtet i Rogaland KrF, har KrF så langt gjennomført en prosess som står seg meget godt. Landsstyret har lagt opp til en god voteringsorden på landsmøtet. Det skal først stemmes over om KrF skal gå i regjering eller fortsatt være et opposisjonsparti. Det er ventet at et stort flertall vil stemme for å gå i regjering. Så vil det bli stemt over alternativene regjeringssamarbeid med Sp og Ap eller regjering bestående av Høyre, Frp og Venstre.

Begge regjeringsalternativene vil forandre norsk politikk for mange år framover. Med KrF i regjering vil sentrum forsvinne som et selvstendig tyngdepunkt mellom blokkene. Norge får et tilnærmet toblokk-system bestående av sentrum/høyre og sentrum/venstre. Vi blir dermed mer lik det som gjelder i mange andre europeiske land.

Knut Arild Hareide har ikke sagt offentlig om han fortsetter som partileder hvis landsmøtets flertall forkaster hans forslag om å velge regjeringssamarbeid med Sp og Ap. Det bør han gjøre, enten i forkant av landsmøtet eller i sitt hovedinnlegg på møtet. Delegatene har krav på å få vite alle konsekvenser av sitt valg. Det må ikke bli sagt i ettertid at man ikke var klar over at Hareide ville trekke seg som partileder hvis landsmøtet valgte regjeringssamarbeid med Frp. Partilederens beskjed til landsmøtet om sin stilling kan avgjøre utfallet.