Har vi glemt det vi lærte av 22. juli?

Manshaus-saken burde skapt en debatt om hvorfor vi mislykkes med å bekjempe høyreekstremisme.

Aldri mer 22. juli. Det var budskapet etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya. 10.august i fjor skjedde det igjen. Et høyre-ekstremistisk terrorangrep på norsk jord. Diskusjonene etter Manshaus angrep på Al-Noor moskeen i Bærum vitner om at viktig lærdom fra 22. juli oversees.

Støre: «De som tror vi er annerledeslandet, tar feil»

Det øker faren for nye terrorangrep.

En viktig lærdom fra 22. juli var betydningen av å bekjempe høyreekstremistisk ideologi og miljøer for å forhindre nye terrorangrep. Rettssaken mot Manshaus viste tydelig hvordan Behring Breiviks høyreekstremistiske tankegods fortsatt eksisterer i Norge, og motiverer personer til å begå terror.

PST har i sine siste trusselvurderinger også fremhevet voksende høyreekstremisme i Norge. Til tross for dette så har den offentlige debatten etter terrorangrepet i Bærum i liten grad dreid seg om hvorfor vi ikke har lykkes med å forbygge høyreekstremisme og hvordan dette bedre kan gjøres i fremtiden.

Debatten har vært avgrenset til hovedsakelig to forhold.

Les også: «Omveien de tok, kunne på en annen dag vært fatal»

Spørsmålet om Manshaus’s tilregnelighet, og hvordan hans surfing på høyreekstreme nettsider og deltagelse i lukkede fora bidro til hans radikaliseringsprosess. Dette er viktige faktorer, men de individualiserer problemet, og ser bort fra sentrale erfaringer fra 22. juli-angrepet og de forholdene som er viktigst å lære av for å forhindre fremtidige terrorangrep.

Manshaus mentale helse og spørsmålet om tilregnelighet var avgjørende for rettssaken.

Oppmerksomheten disse forholdene har fått også i den offentligheten debatten har imidlertid bidratt til en vektlegging av psykologiske årsaksforklaringer for å forstå hans radikaliseringsprosess. Problemet med å vektlegge slike individuelle årsaksfaktorer er at vi flytter oppmerksomheten bort fra samfunnsmessige til individuelle årsaksforklaringer.

Polarisering, strukturell urettferdighet og politiske forhold nedtones, og betydningen av ekstremistiske holdninger i samfunnet for utførelsen av voldelige ekstreme handlinger oversees.

Selv om ekstremistiske holdninger ikke nødvendigvis fører til voldelige handlinger, vet vi at for de som begår terror har økt aksept for ekstremt tankegods ofte vært en vesentlig faktor.

Slik det var for Manshaus.

Lukkede og åpne fora og internettsider med ekstremistisk innhold kan ha betydelig betydning for radikaliseringsprosesser slik det var for Manshaus. I et forebyggingsøyemed er imidlertid disse fora og nettsidene mindre viktige. Voldelig ekstremisme kan i størst grad forebygges ved å forhindre at personer får en nysgjerrighet til å besøke ekstremistiske nettsider og forumer. Tillegges internett for stor betydning kan det skape en forståelse av at problemet er globalt, og man overser at løsningene er lokale.

Myndighetene har etter angrepet mot Al-Noor moskeen prøvd å ta tak i noen av de strukturelle årsakene til voldelig ekstremisme ved lansering av nye og revidering av tidligere handlingsplaner. Mange kommuner driver også et mangfoldig forebyggende arbeid særlig i skoler.

Les også: «Kan jeg gå god for at jorda er rund? Jeg har jo aldri vært i verdensrommet»

Mye av forebyggingen rettes mot neste generasjon.

Problemet er at ekstremistiske holdninger finnes i vårt samfunn i dag. Disse holdningene, som kan være starten på en radikaliseringsprosess for personen som besitter dem eller til inspirasjon for andre, forebygges ikke først og fremst av myndighetene, men i vennegjengen, rundt kjøkkenbordet og i den offentlige debatten.

Målet etter 22. juli var å bekjempe disse holdningene.

Manshaus-saken burde skapt en inngående debatt om hvorfor vi ikke har lykkes med å bekjempe høyreekstreme holdninger i det norske samfunnet og hvordan vi skal gjøre det i fremtiden. I stedet er saken et eksempel på at voldelig ekstremisme gjøres hovedsakelig til et individuelt problem.

Tar vi ikke 22. juli og 10. august på alvor, og i større grad retter blikket mot hva som gir grobunn til voldelig ekstremisme i vårt samfunn, vil vi raskt oppleve nye terrorangrep i Norge.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.