Poenget med ytringsfriheten er vel at folk skal bli mer opplyst?
Den kan noen ganger oppfattes for å være hellig når debattredaksjonen mener at begge sider må få komme til ordet. Det må være balanse. Vi kan ikke godta noen innskrenkninger når det gjelder ytringene.
Men det er kanskje litt ironisk å slå et slag for ytringsfriheten i overfloden av all informasjon og støy som kanaliseres gjennom en bredside av digitale medier.
Historien viser også at ikke alle ytringer er godartede. Et eksempel er hatpropaganda. Og ytringer som sprer usannheter.
Noen har som hensikt å så tvil, i følge boken og dokumentarfilmen "Merchants of Doubt".
Vår verden er komplisert, og det går ikke an å ha én løsning for alle.
Dessuten er det et spørsmål om hensyn. Hvem bør man vise mest hensyn til? Avsenderene eller mottakerne?
Når det gjelder påstander om klimaendringene som har fremkommet i Aftenposten, er en stor andel av befolkningen er antagligvis ganske fagblind. Hvem skal man tro på? Tvilen som skapes kan medføre apati.
Det er en forskjell mellom subjektive meninger og objektive fakta. Ytringsfriheten er kanskje viktigst for å slippe til bl.a. politiske synspunkter og avdekke kritiske forhold.
Jeg tviler på at noen hadde "alternative fakta" i tankene da de kjempet for å fremme den.
Uansett bør skribenter og debattanter vise respekt for leserne og gjøre sitt ytterste for at de deler etterrettelig og pålitelig informasjon.
Hvis debattklimaet sklir ut i usannheter og misvisende påstander, medfører det en utvanning av ytringsfrihetens verdi. Det svekker medienes troverdighet.
Men hvordan kan man jobbe for å styrke opplysningen, redusere forvirring, og styrke ytringsfrihetens målsetning uten å begrense den?
En god løsning kommer ikke av seg selv, men krever en mer aktiv innsats fra redaksjonene.
Det er ingen god ide å overlate denne jobben til leserne. Har man sagt A ved å slippe til alternative fakta, bør man også si B og ta på seg ansvaret med å oppklare saken.
For eksempel kan Aftenposten styrke ytringsfriheten med et korps gravende journalister som går påstandene i sømmene. Slik som den britiske avisen the Guardian gjorde med "ClimateGate"-affæren.
Det er viktig å avdekke hva ligger bak og bruke en objektiv kildekritikk. Aftenposten bør avdekke de som bedriver skjult propaganda og fører leserne bak lyset. Noen av debattinnleggene kan gi en god del bakgrunnsmateriale.
Vi kan finne klimasvaret ved å følge trådene bak til den opprinnelige informasjonskilden.
En annen ting er at debatten understreker behovet for etterrettelige og pedagogiske dokumentarer som gir folk et bedre grunnlag til å gjennomskue usanne påstander.
Men også medier som NRK bør føle kallet. Den siste klimadebatten i Aftenposten tyder på at det er et brennende behov for et brennpunkt om klimadebatten i tillegg til dokumentar om drivhuseffekten.