Håpløst om psykedelika

Dagsavisens dekning av forksning om og bruk av psykedelika føyer seg inn i rekken av lettvinte artikler om narkotika som legemidler. Her bruker man mulig medisinsk nytte av stoffene som propaganda for legalisering.

Videre bruker man enkeltpersoners subjektive erfaringer som sannhetsbevis.

Det sies flere steder i artikkelen at lovverket ikke er til hinder for å bruke psykedelika som legemiddel. Det er sant, men det forutsetter ikke legalisering. Det forutsetter at stoffet går gjennom de strenge utprøvingene, kartlegging av bivirkninger osv. som kreves for at et legemiddel skal godkjennes.

Når det er godkjent blir det samtidig besluttet hvordan det kan brukes, under kontroll av behandlende lege.

Det er også tvilsomt at forskere her blander sammen slik medisinsk godkjenning og bruk, med en nokså klar propaganda for legalisering. Skulle f.eks. det antiinflamatoriske og muskelavslappende legemiddelet Voltaren (Diclophenac) "legaliseres" dvs. selges over disk uten resept, fordi mange har nytte av det, og ingen har dødd eller fått varige men fysisk eller psykisk? En kan si nei, og peke på de mange og til dels alvorlige bivirkningene for noen som tar det, men det er nettopp poenget. Voltaren er godkjent etter slike grundige studier at en vet hva kort og langvarig behandling kan føre til av bivirkninger. Slike studier (bla. dobbelt blindstudier over tid) foreligger ikke for behandling av alkoholikere med psykedelika for effekt, eller registrering av bivirkninger i et tilstrekkelig langt tidsrom.

Selv om noen slipper til i artikkelen med å påpeke at det må godkjennes som legemiddel og brukes under oppsyn av fagfolk, er artikkelen alt for ukritisk og unyansert i forhold til den forskningen som siteres. Mye av denne er screening undersøkelser der brukere av psykedelika (også f.eks. alkoholikere som har brukt dette) svarer på spørreskjema om deres subjektive opplevelse av skader/effekt. Om slike stoffer er skadelige ved f.eks. å kunne utvikle eller utløse psykisk sykdom er omstridt og da kan en ikke si at de er ufarlige. Spørreundersøkelser om personlig opplevelse av positiv virkning på ulike måter, er ikke forskning som dokumenterer effekt. De gir en antydning av mulige effekter som grunnlag for videre forskning.

Med en slik kritisk vinkling ser en at de bastante påstandene i artikkelen er feilaktige og burde ikke vært framsatt slik.

Mark D. Chapman