Kultur

Handlingsplanen for forebygging av selvmord og selvskading fortsetter og legalisere bruken av «kjemisk dop».

Handlingsplanen legger frem 29 tiltak som skal iverksettes i perioden frem til 2017, noe som er vel og bra. Det som skremmer er at ingen av disse tiltakene tar for seg den ekstreme medisineringen, som så mange selvmords ofre har blitt satt på.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Selv var jeg tilstede under pressekonferansen som helse og omsorgsminister Bent Høie hold den 30 april på helsehuset i Lillestrøm. Først og fremst er det bra at statsråden tar tak i disse vanskelige spørsmålene, selv synes jeg det er flaut at vi må skrive 2014 før en slik handlingsplan fremlegges.

Handlingsplanen legger frem 29 tiltak som skal iverksettes i perioden frem til 2017, noe som er vel og bra. Det som skremmer und
ertegnede er at ingen av disse tiltakene tar for seg den ekstreme medisineringen, spesielt med tanke på psykofarmaka som antidepressiva, beroligende, sovemedisin etc. som så mange selvmords ofre har blitt satt på i forkant av både selvmordsforsøk, selvmord eller selvskading.

Det eneste punktet i handlingsplanen som tar opp dette tema, er under kapittelet «biologiske risikofaktorer». Her står det: «Medikamenter av typen serotoninreopptakshemmere (SSRI), (bedre kjent som «lykkepillen» Red. Anm), har klinisk dokumentert effekt ved alvorlig depresjoner. Genetisk forskning peker på en mulig sammenheng mellom serotoninomsetning og selvmord.»

Det er aldri, såfremt undertegnede har kjennskap til blitt, målt/påvist noen funksjonsfeil i hjernens nevrotransmittere (" kjemisk ubalanse") for noen typer psykiske eller mentale lidelser. Likevel gjentar legemiddelindustrien, leger, psykiatere, kliniske psykologer, psykiatrisk helsepersonell at psykiske lidelser som depresjon, mani, angst, fobier, tvangstanker, tvangshandlinger,
personlighetsforstyrrelser, osv. skyldes" feil" i nevrotransmittere for serotonin, dopamin, noradrenalin osv.

Hjernen består av milliarder av nerveceller (nevroner) som står i et komplekst, interaktivt samspill. Serotonin dannes naturlig i hjernen (fra aminosyrens forløper tryptofan). Allerede i 1948 ble det påvist at serotonin forårsaker blodpropp og påvirker muskelaktiviteten og væskebalansen. Det advares mot å øke serotoninnivået da det fører til insulintap, ødelegger blodkar (spesielt i lungene), skader hjertet etc.

Serotonin spiller en sentral rolle for søvn, appetitt, hukommelse, pust, aggresjon, motorikk, følelser, nevroendokrine funksjoner og for persepsjon (sansning). Serotonin påvirker med andre ord alle vitale funksjoner i hjernen og kroppen. Virkningsmekanismen til SSRI tilsvarer Ecstasy (amfetaminderivat) som "fyrer opp" serotoninen." Lykkepiller" er dermed primært et sinnsendrende, og ikke et stemningsendrende, preparat.

Effekten av å øke serotoninaktiviteten er at stresshormonene kortisol og adrenalin i hjernen og kroppen øker. Det er en naturlig reaksjon for kroppen å bekjempe for høye serotoninnivåer. Til slutt vil adrenalin miste sin effektivitet. Resultatet er adrenalinutmattelsessyndrom (Cushings syndrom). Kortisolnivåene vil da også øke, men til slutt vil også de synke. Ubehandlet fører adrenalinutmattelse til alvorlig fysisk helseforfall.

At handlingsplanen utelukkende kan konkludere med at SSRI har en klinisk dokumentert effekt baserer seg på en italiensk studie fra 2013. Hvorfor har ikke de som har utarbeidet denne handlingsplanen sett på forskning studier gjort her i Norge og Skandinavia, som igjen viser helt andre resultater.

Institutt for farmakologi, Universitetet i Oslo i samarbeide med Matematisk institutt, Universitetet i Oslo, (studien utført av: Ivar Aursnes, Ingunn Fride Tvete, Jorund Gaasemyr og Bent Natvig) en studie som konkluderte med følgende påstand: «Pasienter som tok SSRI antidepressiva hadde 7 ganger større risiko for å ta selvmord enn de som fikk placebo». Lignede resultater kom også ut av den svenske studien i 2007. Det finnes også flere studier i "The Cochrane Library," som støtter disse forskningsresultatene.

Det er vel for øvrig en grunn for at det i pakningsvedleggene for disse preparatene advares nettopp med økt fare for selvmordstanker.

Flere og flere land konkluderer nå med at antidepressive (eller «lykkepillen»), har vært en medvirkende årsak til at unge mennesker har tatt sitt eget liv. Vi skal ikke lengre enn til Danmark, hvor myndighetene i 11 saker har konkludert med at antidepressiva var hovedårsaken til at 11 unge mennesker tok sitt eget liv.

I «retningslinjene for behandling av depresjon» utgitt av helsedirektoratet, på side 41 og utover, så oppfordrer nærmest myndighetene legene til å eksperimentere med antidepressiva for behandling av depresjon. Burde ikke myndighetene vurdere om disse retningslinjene burde revurderes og eventuelt revideres?

Viser derfor også til en uttalelse fra Professor Helge Refsum ved Senter for Psykofarmakologi ved Diakonhjemmet Sykehus. «Det er en form for prøving eller feiling i psykiatrien, eller eksperimentering det handler om, dette er alltid uheldig og man utsetter pasienten for en risiko, hvor den alvorligste bivirkningen er død.»

Det er jo fint at helse og omsorgsministeren nå står frem og sier at det er greit og snakke om selvmord og selvskading, få vekk dette tabu stempelet. Jeg skulle bare sett at de som fremover skal jobbe med denne handlingsplanen også tar for seg denne «kjemiske lobotomeringen» som så mange av ofrene blir satt på. Forskning på dette ble gjort i Sverige 2007, og her kom man frem til at av de 1126 selvmordene dette året, så hadde 64% prosent av disse menneskene fått en eller annen type av psykofarmaka det siste året før selvmordet. Hele 86% av tilfellene som går under «Lex Maria», (Personer som har tatt selvmord mens de var til behandling i psykiatrien eller straks etter), hadde fått psykofarmaka i form av antidepressiva og/eller neuroleptika.

Espen Øwre
Silje Benedikte Stiftelsen

Mer fra: Kultur