Nå er det gått tre år av stortingsperioden. Høyre og Fremskrittspartiet har følgelig styrt landet i snart tre år. Det er på tide å se på hva de sa og lovet i valgkampen 2013. Når tre fjerdedeler av stortingsperioden er over, så burde en vel kunne forvente at regjeringen har fått utrettet en god del av det de lovet? Særlig innenfor områder der løftene var spesielt tydelige i valgkampen. Det ble mange ganger i valgkampen 2013 fremholdt av Erna Solberg og Siv Jensen at det var svært viktig nå å skaffe landet en ny og mer handlekraftig regjering. La oss se på åtte av de sakene hvor Høyre og Fremskrittspartiet gikk høyest opp på banen i valgkampen 2013.
1. Bompenger: Fremskrittspartiet lovet, som alltid ellers, å bekjempe denne måten å finansiere veiutbygging på. Dette har vært en av fanesakene for Fremskrittspartiet i svært mange år, så det var vel neppe overraskende for noen at dette ble løftet frem som en prioritert sak for partiet også i denne valgkampen. Siden regjeringsskiftet i 2013 har økningen i innkrevingen av bompenger vært betydelig, og aldri før er det blitt innkrevet så mye bompenger som nå. Dette til tross for at både Siv Jensen og somferdselsminister Ketil Solvik-Olsen altså gjorde dette til en av sine aller største og viktigste valgkampsaker i 2013. Vi ble faktisk lovet at en ny og «handlekraftig regjering» skulle vise oss veien bort fra bompengefinansierte veier.
2. Styringsreform: Fylkeskommunen og de regionale helseforetakene. Både Høyre og Fremskrittspartiet lovet å avskaffe fylkeskommunen. Også dette var et standpunkt som ble fremført med stor tyngde i valgkampen. Det tok ikke veldig lang tid før prosjektet ble skrinlagt. Når det gjaldt de regionale helseforetakene gikk både Høyre og Fremskrittspartiet høyt opp på banen med tung argumentasjon for at disse kun representerte byråkrati og måtte avvikles. Særlig var nåværende helseminister Bent Høie tydelig på at disse skulle avvikles av en ny og «handlekraftig regjering.» Standpunktet ble trukket tilbake ganske umiddelbart etter valget.
3. NRK-lisensen: Denne skulle kort og godt avvikles, ifølge Høyre og Fremskrittspartiet. Lite har skjedd, men man aner kanskje at det kanskje vil skje noe «handlekraftig» en eller annen gang i fremtiden?
4. En historisk kommunereform: Høyre var helt usedvanlig tydelige, og talte i valgkampen 2013 ustanselig om behovet for betydelig større, langt færre og mer «robuste» kommuner. Det ble ikke etterlatt noen særlig tvil om at dette var et av de aller viktigste prosjektene for en ny og mer «handlekraftig» regjering. Nå ser det ut til at en håndfull kommunesammenslåinger ikke kommer til å endre noe videre på den norske kommunestrukturen.
5. Avbyråkratisering: I valgkampen 2013 ble vi lovet at en ny og «handlekraftig» borgerlig regjering ville avbyråkratisere og effektivisere Norge. Særlig ble det pekt på at sentraladministrasjonen hadde est for mye ut, og at det her var stort rom for effektivisering. Etter 2013 har antallet offentlig byråkrater vært i jevn vekst – og særlig har sentraladministrasjonen vokst.
6. Dokumentavgiften ved boligkjøp: Denne avgiften ble før valget i 2013 av ulike Fremskrittspartiet-politikere betegnet som urimelig – utrolig sure penger – en melkeku for staten – en dårlig begrunnet avgift. «Vi foreslår å fjerne dokumentavgiften fordi dette er en avgift som kun har som formål å gjøre boliger dyrere og fylle opp statskassen,» sa Fremskrittspartiet-rådgiver Lars Joakim Hanssen i august 2013. Tre år senere sitter fremdeles finansminister Siv Jensen helt stille i båten. Hun har sikkert travle dager, men «handlekraften» hennes må i stor grad være innrettet mot andre områder enn sentrale valgkampsaker fra 2013.
7. «Ostetollen». Spørsmål om hvorvidt en ny (handlekraftig) regjering ville fjerne den omdiskuterte ostetollen ble nærmest møtt med hånflir av Frp og Høyre i valgkampen. Av alle ting de skulle utrette, var dette kanskje noe av det mest selvsagte. Ostetollen består den dag i dag.
8. Handlekraftig og robust regjering: Ordene «robust» og «handlekraftig» er blant de uttrykkene som mange vil huske fra denne valgkampen. Velgerne ble bombardert med budskap om at landet måtte få mer robuste kommuner – et mer robust helsevesen – og fremfor alt: En mer handlekraftig regjering. Dette ble et så gjentakende budskap, at det utvilsomt ble opphøyet til en stor og viktig sak i seg selv.
Nå er det jo selvsagt slik at regjeringen har utrettet noe. Det skulle da også bare mangle. Det er heller ikke noen stor og uoverkommelig krise for landet at regjeringen ikke har utrettet all verden med flere av sakene som er nevnt her. I flere av sakene tvert imot. Det burde imidlertid være helt rimelig å evaluere hvordan det er gått med noen av de sakene som regjeringspartiene selv var aller ivrigst med å by frem for velgerne i stortingsvalgkampen. Saker der det ble lovet mye, der løftene var særdeles tydelige og der vi ble forespeilet at virkelig store ting til skulle utrettes – av en ny og mer handlekraftig regjering.
Det er neppe særlig mange som er imponert. Ved å påpeke alt dette løper jeg selvsagt faren for å bli beskyldt for å drive «en skitten valgkamp.» Det får så være.