Sumaya Jirde Ali, her fra en demonstrasjon utenfor Eldorado bokhandel i Oslo.

"Hadde jeg ikke reist til Somalia så hadde bestefar dødd uten at jeg hadde blitt kjent med ham"

Forventes det virkelig at folk skal la distansen, savnet og lengselen ete dem opp?

Hadde jeg ikke reist til Somalia i 2015 så hadde bestefar dødd uten at jeg hadde blitt kjent med ham.

Det er kanskje vanskelig for majoritetssamfunnet å sette seg inn eller forstå hvorfor mange innvandrere/flyktninger setter seg selv i fare ved å reise tilbake til hjemlandene sine, men hva annet skal man gjøre? Forventes det virkelig at folk skal la distansen, savnet og lengselen ete dem opp? Skal jeg gå rundt med noen usle, uklare minner fra barndommen? Skal folk gå rundt i flere år og føle på et savn som det ikke bare er vanskelig å glemme, men også tilfredsstille?

Jeg har levd et helt liv uten min bestefar, og da jeg fikk høre om hans bortgang kunne jeg i det minste trøste meg med de klare, nære og nye minnene jeg hadde av han fra den sommeren. Ikke alle er like heldige. Ja, kaos og krig herjet rett rundt hjørnet men vi tok den risikoen for kjærlighet for egen familie, for eget kjøtt og blod.

At vi nå skal presse/tvinge folk til å løsrive seg fra gamle liv, det er reinspikka ondskap og det er spesielt at det kommer fra et parti som i første omgang ikke omfavner innvandrere som en del av flokken, som nordmenn.

Hvis Norge virkelig skal kriminalisere dette vonde, sårbare og menneskelige, ja da er Norge ikke mitt hjem.

Innlegget er først publisert av Sumaya Jirde Ali på Facebook, og gjengitt etter hennes tillatelse.