Debatt

Guri Melby, det går helt strålende!

Det er ironisk at det måtte en pandemi til for at vi er nok ansatte til å oppfylle myndighetenes krav om bemanningsnorm.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg vokste opp med en mor som jobbet som dagmamma. Jeg husker hvordan jeg løp ned skoletrappa da dagen var over. Hjemme visste jeg at mamma satt rundt kjøkkenbordet med fire små, klare for ettermiddagsmat. Jeg visste også at hun mest sannsynlig ikke hadde fått vært på do i løpet av dagen, eller tatt den viktige telefonsamtalen som ventet.

Da jeg senere utdannet meg til barnehagelærer og begynte å jobbe som pedagogisk leder, satt det allerede under huden. Det å ha det travelt.

Det å småløpe i trappa i stedet for å gå. Det å sette pris på at man har en fleksibel blære.

Barnehagens forløper: «Den legemlige Velvære der bidrager saa meget til en glad Barndom, savnes» 

Vi har en bemanningsnorm som tilsier seks store barn per ansatt, og tre små barn per ansatt. Akkurat det samme som den nye smittevernveilederen setter som standard. Myndighetene anser det som forsvarlig for å følge opp både pedagogisk arbeid, omsorg og hygiene.

De siste dagene har jeg fått mange spørsmål fra venner og bekjente. «Hvordan går det egentlig nå som barnehagen er åpnet?» Jo, takk, svarer jeg! Det går helt strålende. Bedre enn noensinne, faktisk.

Aldri har vi hatt bedre tid til pedagogisk arbeid, aldri har vi vært dekket opp til bemanningsnorm så store deler av dagen, og aldri har vi hatt tid til å gå på do når vi må.

For med den nye organiseringen så er vi nok folk nesten hele tiden.

Vi hadde den samme bemanningsnormen lenge før covid-19. Men fra denne bemanningsnormen må man trekke fra at barnehagen er åpen 9,5 timer mens vi jobber 7,5 timer. Vi må trekke fra all planleggingstid som barnehagelærerne trenger og har krav på. Hos oss utgjør det 20 timer i uken.

Så kan vi trekke fra pauser. 30 minutter på 14 ansatte, det blir 7 timer. Så må vi trekke fra refleksjonsmøter, samarbeidsmøter, HMS-arbeid, foreldresamtaler og ledermøter.

Da har jeg tatt utgangspunkt i at ingen ansatte er syke eller har syke barn eller avspaserer eller har ferie.

Les også: Fleksibel arbeidstid og mulighet for hjemmekontor blir mer attraktivt for fremtidens arbeidstakere

Bemanningsnormen er god, problemet er bare at i praksis så er det en veldig begrenset del av dagen vi faktisk klarer å oppfylle den med dagens rammer.

Derfor går det aldeles strålende nå! For første gang har myndighetene bestemt og lagt til rette for at vi skal oppfylle bemanningsnormen. I tillegg har vi en eier som lar oss redusere åpningstiden og sette inn vikarer.

Vi har få foresatte i samfunnskritiske funksjoner som trenger utvidet åpningstid. Derfor går det strålende hos oss. Jeg vet at virkeligheten er annerledes hos mange andre.

En av mine barnehagelærere skrev etter den første uken i sin oppsummeringse-post til foreldrene «jeg tør nesten å påstå at barna har hatt sin fineste barnehage-uke noensinne. Ikke bare var gjensynsgleden enorm, men det å være i skogen hele dagen har gitt oss en hverdag preget av god tid og tilstedeværelse for de voksne, og masse god lek, samarbeid og engasjement mellom barna.»

En annen kollega kommenterte da hun gikk hjem på fredag: «Denne uken har vært en drøm, aldri har vi hatt så god tid til å være med barna, vi er jo en ansatt per sjette barn hele tiden, jeg skulle ønske dette var hverdagen vår. Det er trist å tenke på at vi skal tilbake til den gamle måten å jobbe på.»

Det er ironisk at det måtte en pandemi til for å kjenne på en barnehagehverdag der vi er nok ansatte på jobb til å oppfylle myndighetenes krav om bemanningsnorm.

Jeg håper selvsagt ikke at pandemien fortsetter i lang tid, men det hadde vært vidunderlig om denne bemanningstettheten fortsatte.

Nå er det tid til å fordype seg i lek.

Nå er tid til å lese flere bøker på rappen. Nå er det tid til å studere en maur som mangler et ben helt til den blir borte under en morken gren. Denne pandemien får mange og store negative konsekvenser.

Jeg håper at en stor og positiv konsekvens kan være at kunnskapsministeren blir oppmerksom på hvor fjernt det er fra norm til virkelighet. Nå har jeg i hvert fall fortalt deg det, Guri Melby.

Mer fra: Debatt