Gullpalme i sikte

CANNES (Dagsavisen): Da Filmfestivalen i Cannes startet for 12 dager siden, forsikret årets jurypresident Cate Blanchett oss om at de konkurrerende regissørene «ikke er blitt valgt på grunn av kjønn, men på grunn av at de er filmskapere, og slik skal vi også behandle dem». Mens festivalens første del kvalitetsmessig sett var på det jevne, har de siste dagene gitt filmer som seiler opp i favorittsjiktet. Og av de tre filmene som er regissert av kvinner, er to av dem naturlige kort i den endelige kabalen.

Les også: – USA er bygd på folkemord og slaveri

Alice Rohrwachers «Happy as Lazzaro» er den ene, og i likhet med hennes «Miraklene i Toscana» (2014) er også denne en fabel som inkluderer lek med tida og med de mytiske aspektene ved godhet i sin ytterste form. Unge Lazzaro er for god for seg selv, og blir mildt utnyttet på tobakksgården der han bor sammen med en underlig forsamling mennesker. En fingert kidnapping, et fall og et tidshopp deler filmen inn i to deler, fra den rustikke landsbyen i innlandet nord for Roma, til storbyens skitne og miserable randsone. Filmen er en mektig og oppfinnsom dveling med et samfunn fanget mellom gammel aristokratisk storhet og den moderne utbyttingen av de svakeste i samfunnet.

Nadine Labaki kjenner noen norske kinogjengere fra «Caramel», som var en film det var lett å like. Hennes nye «Capernaum» ble vist etter at undertegnede forlot Cannes, men anmeldelsene forteller om en regissør som har tatt et betydelig steg opp i gradene. Filmen handler om barns utfordringer i Beiruts kakofoniske slum, nærmere bestemt om en 12-åring som saksøker foreldrene for å ha satt han til verden. Filmen er i Norge snappet opp av filmdistributøren Arthaus, som har hentet hjem tunge prisvinnerne tidligere. Samme selskap har for øvrig kjøpt inn Rohrwachers film. Eva Hussons «Girls In The Sun» var på papiret den mest spennende før festivalen, men plasserer seg langt unna en Gullpalme selv om filmen om en kvinnelig kurdisk militærbataljon kan hevde seg i andre priskategorier.

En film som innfrir er imidlertid Lee Chang-dongs «Burning». Den sørkoreanske yndlingen blant cineaster har filmatisert en Haruki Murakami-novelle, og tilbake åtte år etter sin forrige film «Poetry» plasserer han seg med et historisk toppscore på bransjemagasinet Screens internasjonale kritikerkåring med 3,8 av 4 mulige snittpoeng. Fra Murakami som utgangspunkt har han laget en film om et forhold og et trekantdrama, og et Sør-Korea sett fra innsiden. Andre jokere blant priskandidater kan være russiske Kirill Serebrennikovs rockemusikal «Leto» kinesiske Jia Zhang-kes spillefilmdebut «Ash Is The Purest White».

De to øvrige store favorittene – vel å merke før visningen sent fredag av «The Wild Pear Tree», regissert av Gullpalme-vinner Nuri Bilge Ceylan («Vintersøvn») – er den japanske filmen «Shoplifters» av Kore-eda Hirokazu («Nobody Knows», «Som far så sønn») og «Cold War» regissert av «Ida»-filmskaper Pawel Pawelkowski. Av dem er nok førstnevnte den mest aktuelle vinnerkandidaten. Nok en gang luller Kore-eda oss inn i en historie om familiære bånd, varm hverdagslighet og såre ytterkanter. Om en familie som lever av butikktyverier og småsvindel, som får rokket ved tilværelsen ved at de tar inn en fem, år gammel jente som åpenbart mishandles av sine egne foreldre. En «kidnapping» som skal avdekke at denne ellers muntre familien har hemmeligheter som knapt tåler dagslyset.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Pawel Pawelkowskis «Ida», som vant Oscar og det meste annet, er nok hakket bedre enn årets Cannes-bidrag «Cold War». Men hans nye film som strekker seg fra 1949 og framover i handling, er utvilsomt Cannes-festivalens vakreste. En billedsterk sorthvitt fortelling om to sjeler som i hverandre finner «sitt livs kjærlighet», like vanskelig og kaldt uberegnelig som forholdet mellom Polen og resten av verden under den kalde krigen. Det er en fortelling full av nydelig musikk, fra polske folketoner og dans til blå jazz i Paris’ bakgater, hvor fortvilelsen og lykken kjærtegner hverandre i en vakker runddans av intim estetikk. Om ikke Ceylan snur opp ned på alt, vil nok Labaki, Kore-eda, Pawelkowski, Chang-dong og Rohrwacher fordele seg mellom de gjeve prisene når Cate Blanchett gir oss fasiten lørdag kveld.