Problemet med mediene er at de ikke er halvparten så interessert i å diskutere reklame- og mediebransjen, psykisk helse og kroppspress som de er i å diskutere at Press «hater» Sophie Elise, og at «Sophie Elise er Norges farligste forbilde». Begge påstandene er langt fra sannheten og hindrer debatten om reklame- og mediebransjen og psykisk helse blant barn og unge som er det Gullbarbie-kampanjen egentlig er til for.
Les innlegget Mariero svarer på: «Det er mye gøyere hvis en enkeltperson føkker opp barna våre»
Sofie Steen Isachsen er virkelig en som har fått til mye. Hun har kjempet viktige kamper for dyrevelferd og klima. Men det er ikke det denne debatten handler om. Vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig.
Press har fått tydelig beskjed fra barn og unge om at bedriften som Isachsen selv er daglig leder i, Sophie Elise AS, driver med markedsføring som oppleves kjip og skadelig for barn og unges psykiske helse. At de ikke føler seg god nok som de er.Derfor ble Sophie Elise AS nominert - på grunn av reklamene og annonsene som gir direkte inntekter til bedriften.
Press har hele veien vært tydelig på at vi ønsker dialog fordi Gullbarbie kan føre til positiv endring. Vi har sett det før. BikBok vant Gullbarbie i 2018, samme år ble både størrelser endret, og det ble mer mangfold i reklamer hva gjaldt både etnisitet og kroppsfasong.
Les også: «Mens vi lærer oss å bruke iPad, samles makta på stadig færre hender»
Debattansvarlig i Dagsavisen Selma Moren må gjerne påstå at vi gir ut prisen for å være jævlig, men det viser jo egentlig bare hvor lite interessert hun er i å sette seg inn i hva dette egentlig handler om.
Å ha en debatt om hvorvidt Gullbarbie er riktig måte å kritisere en millionbedrift er så klart alltid greit, men innlegget til Moren legger opp til at bakgrunnen for nominasjonen er at det er god reklame for Press. Det blir en kraftig forenkling av virkeligheten. Gullbarbie-prisen er til for de tusenvis av barn og unge som i år både har nominert og stemt frem Sophie Elise AS som vinner.
Å redusere Gullbarbie til å kun handle om reklame for Press som organisasjon er å tråkke på barn og unge. Barn og unge står overfor et massivt press, samtidig som influencermarkedføring er den raskest voksende formen for markedsføring. 6 av 10 barn ønsker å endre på noe ved eget utseende, 8 av 10 tenker ofte på hvordan de ser ut, og 1 av 10 ønsker å endre på noe ved hjelp av operasjoner eller lignende.
Les også: «Funkygine» skrev at hun ikke husker siste dusj. Nå forklarer ekspertene koronatåka (+)
Samtidig står vi står vi ovenfor en reklame- og mediebransje som tjener penger på at vi føler det sånn. Ikke bare at vi føler det sånn, men at vi skal fortsette å føle det sånn, og at vi skal føle at det er vår egen feil. At det er oss det er noe galt med.
Men se her, her har du en rabattkode! Med «SMILE123» kan også du bli denne lykkelige jenta, og med «muskler99» kan du bli denne muskelbunten. Var ikke det enkelt da?
Moren fremstiller det som at Press sitter med en personlig agenda om å henge ut en ungjente. Hva skal Press tjene på det? Vårt mål er, og har alltid vært, positiv endring. Vi ønsker dialog nettopp for å diskutere hvordan ting kan bli bedre. Det blir fremstilt som at det blir holdt en pistol mot hodet, men både Bikbok og Blogg.no har tidligere møtt opp og tatt imot både kritikk, og lovet endring. Hvorfor er det annerledes nå?
Les også: «Hvis du er mamma eller pappa til en som er hekta på appen: Vi må snakke»
Og hvis vi ikke kan kritisere influencerbedrifter på samme måte som andre bedrifter, som vi åpner for at ikke er riktig virkemiddel, hvordan skal vi gjøre det? Hvorfor er ikke det det vi kan diskutere isåfall?
Dette er ikke unge jenter som sitter på et pikerom og mottar mobildeksler gratis mot å blogge om det lengre, det ER millionbedrifter hvor stor andel av inntektene kommer fra reklamene de ber barn og unge kjøpe. Selvsagt med rabattkoden.
Og hvis man gang på gang prøver å få gjennom et budskap til en bedrift som har så stor påvirkningskraft på barn og unge men som nekter å høre på oss, hva skal man gjøre da?
Prisen deles ikke ut for å være jævlig, den deles ut for å si at nå er det faen meg på tide at gigantbedriftene hører på oss barn og unge. Vi er lei av presset vi blir utsatt for. Vi er lei av den kyniske markedsføringen. Vi er lei av at noen skal tjene penger på vår dårlige psykiske helse.
Les også: Undersøkte influenser-bransjen: – Når folk er så flotte føler man seg litt liten
Nå er det nok med argumenter om at dette handler om hatkampanje, personangrep eller Press vs. Sophie Elise. Dette handler om det er på tide at aktørene ansvarlig tar ansvar. Ingen skal tjene penger på barn og unges psykiske helse.
Moren løfter også problematikken med at det ikke er nok barn i debatten, noe vi også synes er synd. Hvorfor er ikke dette et aspekt Dagsavisen selv løfter, istedenfor å fortsette å nøre opp under en «Gullbarbie vs. Sophie Elise» kamp?
Kanskje nettopp fordi det ikke selger?