NY REGULERINGSPLAN: Kommunal- og moderningsminister Jan Tore Sanner presenterte 10. januar regjeringens plan for et nytt regjeringskvartal. Den kommende plan- og designkonkurransen kunne vært en anledning til å jobbe fram en mer omforent løsning, mener styrelederen i Oslo Arkitektforening. FOTO: TERJE PEDERSEN/NTB SCANPIX

Gull eller gråstein?

REGJERINGSKVARTALET: Forutsetningene for den nå vedtatte planen er kontroversielle.

Fredag 10. februar ble reguleringsplanen for et nytt regjeringskvartal vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette etter en høringsrunde der det kom inn 180 uttalelser fra blant andre Riksantikvaren, Oslo Arkitektforening, Norske Arkitekters Landsforbund og en rekke andre fagmiljøer, så vel som privatpersoner.

Som departementet selv påpeker så går flere av innvendingene på tidlige, premissgivende vedtak. Dette gjelder i hovedsak valget av Konsept øst, med samlokalisering av alle departementene unntatt Forsvars-departementet, og vedtak om rivning av Y-blokken. Heri ligger også kjernen av problemstillingen. Forutsetningene for den nå vedtatte planen er kontroversielle. Den kommende plan- og designkonkurransen kunne ha vært en anledning til å jobbe frem en mer omforent løsning.

Høyre og Arbeiderpartiet kan synes å ha jobbet frem en enighet. I bestillingen for plan- og designkonkurransen fremgår det i hvert fall nå at Oslo Arbeiderpartis foreslåtte plassering av et 22. juli-senter skal inngå i konkurransen.

Et permanent 22. juli-senter i det nye Regjeringskvartalet er opplagt en god idé, om enn ikke nødvendigvis i Høyblokken. Det kan likevel trolig sies ja takk til flere deler hva gjelder gode løsninger for både sikkerhet, bevaring av kulturminner, et 22. juli-senter, og et miljøvennlig og moderne regjeringskvartal, enn departementet nå åpner opp for.

Målsetningene for det nye Regjeringskvartalet er gode og viktige, bestillingen er imidlertid til dels selvmotsigende. Eksempelvis så skal Regjeringskvartalet holde høye miljømål, som i utgangspunktet er uforenlig med rivning, fremfor gjenbruk, av Y-blokkens betongstruktur. Regjeringskvartalet skal innebære god kulturforvaltning, samtidig som Picasso og Nesjars bygningsintegrerte kunst skal sages ned og omplasseres. Regjeringskvartalet skal holde en høy arkitektonisk kvalitet, samtidig som 5.700 arbeidsplasser skal samles på lite areal, og arkitektene ikke gis faglig spillerom ut over en reguleringsplan som kan sies å være middelmådig.

De tverrfaglige teamene i den kommende plan- og designkonkurransen får opplagt ikke en lett oppgave. De beveger seg i et minefelt av motstridende ønsker og forventninger. De besitter samtidig en kompetanse som overgår bestillingen de skal besvare.

Oslo Arkitektforening har etterlyst friere tøyler til å jobbe frem gode, helhetlige løsningsforslag. Alternativt så kan vi håpe at de tverrfaglige teamene likevel klarer å lage gull av gråstein, eller at de går ut over noen av rammene politikerne til nå har gitt.

I minefeltet som de tverrfaglige teamene skal operere ligger dessverre også faren for at løsningsforslagene ikke vurderes som gode nok på sikt. Nettopp fordi bestillingen bygger på kontroversielle politiske vedtak, som risikerer å bli omgjort. Det er derfor viktig at sentrale føringer for Regjeringskvartalets utvikling nå blir gjenstand for bred og åpen politisk debatt, også i lys av kommende stortingsvalg.