Debatt

Grunnsteinen for framtidas bibliotek

I dag legges grunnsteinen for Oslos nye hovedbibliotek i Bjørvika. Det nye hovedbiblioteket gir oss store muligheter for utvikling av bibliotektilbudet, men utviklingen av gode biblioteker må foregå i hele byen for opprettholde institusjonens rolle som vår viktigste møteplass og kilde til kunnskap og kultur. 

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For Venstre er det svært viktig at alle, uavhengig av bosted, har tilgang til folkebibliotek i sitt nærmiljø. Når vi diskuterer fremtidens bibliotek må vi sette byens borgere i sentrum og tilpasse tilbudet til dem. Og for de aller fleste, enten de bor på Tøyen, Bøler, Lambertseter, Romsås eller Røa, så er det nærbiblioteket som er det viktigste. Det er her hit barnefamiliene drar for å låne bøker eller delta på fortellerstund, eller de som vil bli flinkere i norsk drar på språkkafe, eller der du stikker innom på et forfatterbesøk eller en debatt. Dersom filialene skal være viktige kunnskapssentre, så må de ha kompetent personale, et mangfoldig tilbud og ikke minst åpningstider som gjør at det er enkelt for de fleste å bruke dem. Det krever satsing, og det er en oppgave vi som lokalpolitikere må ta på alvor.

I et fritt demokrati er det helt avgjørende at enkeltmennesker settes i stand til å drive med livslang læring, uavhengig av midler og bakgrunn. Utenom skolen er biblioteket den viktigste offentlige arenaen for kunnskapsheving i samfunnet. Tidligere handlet det om at alle skulle få mulighet til å lære å lese. Framover vil det handle om at alle skal kunne lære å navigere i det nye, digitale samfunnet og informasjonsflommen det fører med seg.

Bibliotekene har et stort og viktig samfunnsoppdrag i det å sørge for at alle byens borgere, uavhengig av bakgrunn, skal ha tilgang på kultur og kunnskap. Bibliotekene spiller en viktig rolle når det gjelder tilgang på og formidling av litteratur og kultur, særlig for barn og unge. Fordi det er gratis, er det i motsetning til mange andre kulturtilbud tilgjengelig for absolutt alle, uavhengig av økonomi. Bibliotek er den mest brukte kulturinstitusjonen i Oslo, og forhåpentligvis vil både nye Deichman og den generelle bibliotekssatsinga som er satt i gang i Oslo bidra til å gjøre den enda mer populær.

Oslos biblioteksatsing er nemlig så mye mer enn et nytt hovedbibliotek, det er en bred satsing som løfter folkebibliotekets samfunnsoppdrag inn i fremtiden. En nyvinning som kom med biblioteksmeldinga som ble lagt fram av Venstres Hallstein Bjercke i 2014, var såkalt «Meråpent bibliotek».  Filialene Majorstua, Lambertseter, Bøler, Furuset og Tøyen er åpne mellom kl. 7 om morgenen til kl. 23 om kvelden, hver dag året rundt – alt du trenger for å komme inn er et bibliotekskort. Et selvbetjent bibliotek kan selvsagt aldri erstatte det ordinære tilbudet der du har tilgang på kompetente biblioteker, men det er et viktig supplement. En annen nyvinning var Biblio Tøyen, et helt eget barne- og ungdomsbibliotek der voksne ikke har adgang. Dette har vist seg å bli et helt uvurderlig sted for svært mange barn og unge som ikke har så mange andre fritidstilbud å velge mellom, og som får en helt unik tilgang til kultur og kunnskap, i tillegg til at de får en sårt tiltrengt møteplass.

For i tillegg til å være en kilde til kunnskap og kultur, så har selvsagt også bibliotekene en svært viktig rolle som møteplass i byen vår. Biblioteket er unikt fordi det er så godt besøkt av personer fra alle samfunnslag, med alle typer sosial og kulturell bakgrunn, i alle aldre. Målet er et bibliotek for alle, et terskelfritt bibliotek. En undersøkelse viser at nesten halvparten av alle aktive bibliotekbrukere har kommet i snakk med ukjente i biblioteket. 75 prosent av disse igjen er kommet i snakk med folk fra en annen bakgrunn enn sin egen. Biblioteket er dermed en ualminnelig vellykket møteplass, en rolle som bør videreutvikles.

Mer fra: Debatt