Gråt, mitt elskede land

Barnas beste tilsier at asylbarna selvfølgelig må få bli.

Ap-toppene er under et voldsomt press i saken om asylbarna. Presset virker. Det er et godt tegn at seks år gamle Nathan Eshete og hans familie denne uka fikk beskjed om at deres sak vil bli behandlet på nytt. Det alene er ikke nok. Presset vil øke hvis ikke regjeringen tar til fornuften og gir alle de mer enn 450 asylbarna en ny behandling. Uansett må myndighetene sette sakene på vent til stortingsmeldingen om barn på flukt er klar.

Man skulle tro at regjeringen hadde lært av Maria Amelie-saken fra januar i fjor. Regjeringspartiet Ap ble da utsatt for et kolossalt kjør fra alle kanter for å stanse utkastelsen av den unge damen. Ap og statsminister Jens Stoltenberg valgte å vende den iskalde skulderen til. Statsminister Jens Stoltenberg vek ikke en tomme i Stortingets spørretime, og heller ikke da han besøkte årsmøtet i Oslo Arbeiderparti i går kveld. Jens snakker mer som en utlendingsbyråkrat og prinsipprytter, enn som en inkluderende leder for Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringskoalisjonen.


Takket være iherdig jobbing, ikke minst fra SV, fant regjeringen en løsning på Amelie-saken. Etter en tid kom hun tilbake til Norge for å gjenoppta sitt samfunnsgagnlige virke her i landet. Også nå setter protestantene sin lit til SV og regjeringspartner Sp. Særlig hviler det et stort ansvar på Audun Lysbakkens skuldre. Partiets landsmøte forrige helg ga den nye SV-lederen marsjordre til å gå i krig mot asylfundamentalistene i Ap. Med seg har Lysbakken flere mektige organisasjoner som LO og Norges Røde Kors. Dessuten grasrota i Ap, kulturmiljøet, landets menigheter, biskopene. Barneombudet og Bondevik. Denne saken er viktigere enn kanskje noen annen sak Lysbakken har slåss for.


Motmakten er sterk. Utad er det justisminister Grete Faremo og hennes tinnsoldat, statssekretær Pål Lønseth, som forsøker å slå folkeopprøret ned. I mediene har de framstått uten overbevisningens kraft. De fleste rister på hodet av de to regelrytterne. For radikale og liberale mennesker i dette land, den rødgrønne koalisjonens kjernetropper, har det gjort vondt å se og høre justisministeren og statssekretæren.


Faremo og Lønseth kunne ikke ha stått fram med sin steinharde holdning hvis de ikke hadde hatt sjefens, statsministerens, støtte. Men i motsetning til i Amelie-saken har Stoltenberg denne gangen holdt seg i bakgrunnen. Det gir ham handlingsrom. Og hadde statsministeren stått fram med samme steinansikt som i Amelie-saken, ville ikke folket ha kjent igjen «landsfaderen». Stoltenberg har tidligere vist at han også er innvandrernes og asylbarnas statsminister. Barna er uten ansvar for forelderens brudd på norsk lov. Statsministeren må ikke tillate at de blir straffet for foreldrenes gjerninger.


Jens Stoltenberg er sterk tilhenger av internasjonal lov og orden, av FNs mange avtaler og menneskerettighetene. Han har som statsminister forpliktet Norge på FNs konvensjon om barns rettigheter. La oss gjenta hva det står der. «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler. administrative myndigheter eller lovgivende organer skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Barnas beste går foran innvandringspolitiske hensyn i norsk lov.

De mer enn 450 barna som har bodd tre år eller mer på asylmottak i Norge, er så norske som det går an å bli. De er godt integrerte i samfunnet. De snakker norsk, liker seg på skolen og har fått mange venner. For dem er Etiopia og de andre 34 fjerntliggende landene de skal tvangssendes til, like ukjente som for norske unger flest. De lever hver dag i angst for at politiet skal komme og ta dem og kaste dem ut av landet. Vi kan knapt forestille oss hvilken enorm påkjenning dette er for barn. Det er barnemishandling i statlig regi.


Norsk asylpolitikk er med årene blitt forholdsvis streng. Alle partier står i varierende grad bak tilstramningen. Venstre, KrF, Sp, SV og til en viss grad Høyre. holder fortsatt stand mot Frps harde linje. Ap er derimot blitt drevet til høyre av Frps retorikk og spill på folks innvandringsfrykt. Etter hvert som Frp vokste på meningsmålingene og gjorde det bra ved valgene, har Ap ikke bare skiftet retorikk, men også politikk. Resultatet er blitt at Ap har havnet til høyre for Høyre i asylpolitikken. Ap har dratt den rødgrønne regjeringen langt over mot høyresiden. Der hører ikke en slik regjering hjemme.

Asylbarna er en prøvestein på regjeringens humanisme. Regjeringen tar ingen sjanse ved å la barna bli. Det har vært gitt amnesti tidligere uten at det har fått køen av asylsøkere til å eksplodere. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) sa til Dagsavisen at «vi må la nåde gå for rett». Det er en uttalelse de fleste kan stille seg bak. Hvis ikke regjeringen lar nåde gå for rett, sier jeg med den berømte apartheidmotstanderen Alan Patons bok: Gråt, mitt elskede land.

Publisert i Dagsavisen lørdag 17. mars.