Gode levevaner gir enorme samfunnsgevinster

Når vi vet at den samfunnsøkonomiske gevinsten bare av at hele Norges befolkning følger Helsedirektoratets kostråd er estimert til å være 154 milliarder kroner per år, er det kanskje ikke så rart at Listhaugs kommentarer om levevaner vekker oppsikt. Levevanene våre påvirker blant annet risikoen for en rekke krefttyper.

Økt livskvalitet og samfunnsøkonomiske gevinster 


Et kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd kan i tillegg til å gi helsegevinster og økt livskvalitet for den enkelte, gi enorme samfunnsgevinster. I rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd» vises det til at de potensielle gevinstene av at den norske befolkningen følger kostrådene, kan være hele 154 milliarder kroner per år. Ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og kroniske lungesykdommer er årsak til over halvparten av for tidlige dødsfall i Norge. 


Myndighetene og matvarebransjen arbeider for et felles mål om å redusere saltforbruket og sukkerforbruket og i tillegg øke forbruket av frukt, bær, grønnsaker, grovt korn og sjømat med 20 % innen 2021. For at dette skal la seg gjøre er det nødvendig at alle gode krefter slår seg sammen og jobber mot et felles mål. Det hadde derfor vært til hjelp om Listhaug som eldre- og folkehelseminister valgte litt mer oppmuntrende ord enn;  


(…) Myndighetene kan gjerne informere, men folk vet stort sett hva som er sunt og hva som ikke er sunt, tror jeg. (sitat NRK)


Vi kunne nylig høre om store sosiale forskjeller i helse under Folkehelseinstituttets seminar. Den nasjonale NCD gruppen kunne vise til forskning som viste at de med grunnskoleutdanning hadde dobbelt så stor dødelighet av ikke-smittsomme sykdommer som de med høyere utdanning. Det er derfor en jobb å gjøre for å redusere disse forskjellene. Alle har rett til en god helse og god livskvalitet.   


Framsnakk av det vi bør spise mer av 


Den enkelte har et ansvar for egen helse, men det er myndighetenes jobb å legge til rette for gode levevaner. Noe annet vil være ansvarsfraskrivelse. 


Det er nødvendig å framsnakke gode levevaner. Kunnskap er egenmakt er det noe som heter. Informasjon og inspirasjon må ut til hele befolkningen. At forebyggende folkehelsearbeid nytter, er det heller ingen tvil om, det er bare å ta en titt i historiebøkene.  


Levevanene våre kan påvirke kreftrisiko

 

Under Folkehelseinstituttets seminar kunne vi høre Inger Kristin Larsen fra Kreftregisteret fortelle at norske kvinner har den høyeste forekomsten av tykk- og endetarmskreft i hele verden. I dag har vi god kunnskap om hvordan levevanene våre kan påvirke risikoen for en rekke krefttyper, denne kunnskapen må løftes opp og frem. Vi kan ikke lene oss tilbake og si at «folk stort sett vet hva som er sunt og hva som ikke er sunt».  


Mer grovt og grønt reduserer risiko for en rekke krefttyper 


I ekspertrapporten fra World Cancer Research Fund fra 2018 påpekes det at å spise mye frukt, bær og grønnsaker kan redusere risikoen for en rekke krefttyper: kreft i nese, munnhule, svelg, strupehode, lunge, spiserør, magesekk, og tykk-/endetarm. Frukt, bær og grønnsaker har lav energitetthet og inneholder mye fiber noe som gjør at vi gjerne spiser mindre av matvarer som har høyere energitetthet som igjen er assosiert med overvekt.  I rapporten fra WCRF påpekes det at å unngå overvekt og fedme er en av de viktigste tingene man kan gjøre for å forebygge en rekke krefttyper.  


Det forskes fremdeles på hvordan frukt, bær og grønnsaker beskytter mot kreft. Dette kan sannsynligvis forklares med det høye innholdet av fytokjemikalier. De fleste fytokjemikalier er antioksidanter som kan beskytte cellene våre mot skade og forebygge sykdom. Det er først og fremst et variert og høyt inntak av frukt, bær og grønnsaker som kan redusere risikoen for flere krefttyper, og ikke enkeltråvarer. Et godt råd er derfor å fargelegge tallerkenen med frukt, bær og grønnsaker til alle måltider og å spise 5 om dagen.  


Fiberrike matvarer kan redusere risiko for kreft i tykk- og endetarm grunnet sitt høye innhold av kostfiber. Matvarene som bidrar med mest fiber i det norske kostholdet er belgfrukter, fullkornprodukter, grønnsaker, frukt og nøtter. 


På bakgrunn av denne kunnskapen, og alt annet vi vet om levevanenes betydning for folkehelsen - kan vi vel være enige om at vi må framsnakke og legge til rette for gode levevaner. Forebyggende folkehelsearbeid må tas på alvor.