God ledelse i barnehage og skole – i lys av debatten om ytringsfrihet.

I forlengelsen av Malkenessaken og det pågående Barnehageopprøret 2018, ser vi at det er krevende og til dels vanskelig å ytre seg fritt rundt kritikkverdige forhold i barnehage og skole.

I forlengelsen av Malkenessaken og det pågående Barnehageopprøret 2018, ser vi at det er krevende og til dels vanskelig å ytre seg fritt rundt kritikkverdige forhold i barnehage og skole.

 

På dagsavisen.no kan vi den 9.mai.2018 lese om foreldre og barnehageansatte som mener bydeler, kommuner og barnehageledere forsøker å kneble deres ytringsfrihet.
Mange ansatte skal ha fått beskjed fra sine ledere om at de ikke skal blande seg borti det pågående Barnehageopprøret, som er opprettet i forbindelse med behandlingen av den nye bemanningsnormen for barnehagene. En barnehageansatt fortalte at hun ble kalt inn på teppet til sin leder og fikk beskjed om at hun måtte passe sin oppførsel i sosiale medier. Hun hadde støttet Barnehageopprøret på Facebook og delt kritiske saker om bemanningssituasjonen i norske barnehager. Flere av historiene fra opprøret viser at det råder en sterk taushetskultur i mange barnehager.

 

Den 5.mars 2018 beskrev Simon Malkenes på Dagsnytt 18, via et Haiku-utformet dikt, hvordan skoledagen på enkelte videregående skoler i Oslo oppleves når det legges opp til fritt skolevalg. Malkenes mener inntaks- og finansieringssystemet i Oslo fører til vinner- og taperskoler. Han mener denne skolepolitikken fører til både urettferdige og til dels læringsødeleggende skolemiljø for elevene.

 

Forbundsleder i Skolelederforbundet, Stig Johannessen, skriver i sin kronikk (25.mai 2018) at Malkenessaken har vist at ytringsfrihet og elevhensyn kan kollidere. Det at flere verdier utfordres når ytringsfriheten utøves bekreftes av Anine Kierulf. I Aftenposten (20.april 2018) skriver hun: Debatter om ytringsfrihet, som debatter om de fleste menneskerettigheter på noe annet enn et helt abstrakt plan, forutsetter faktisk flere perspektiver. De oppstår nesten alltid fordi ytringsfriheten utfordrer andre verdier, som personvern, trygghet eller retten til ikke-diskriminering. Johannessen gir også uttrykk for at ledermedlemmer i deres forbund ikke kjenner seg igjen i at det er en tauhetskultur i Oslo-skolen. Videre skriver han at skoleeier må snakke med sine skoleledere før de aksepterer disse varslene fra lærerne.

 

Utdanningsforbundet ved Steffen Handal og Tormod Korpås, skriver i sitt tilsvar til Skolelederforbundet (04.juni 2018), at ytringer må kunne flyte på kryss og tvers mellom elever, lærere, foreldre, ledere, administrasjon og politikere. De skriver også at kloke ledere bør lytte mer og forklare mindre når det settes spørsmålstegn ved ytringskulturen i deres virksomheter. Dette gjelder både ved kritiske ytringer eller spørsmål fra skoleeier, foreldre og egne ansatte.

 

Både Barnehageopprøret 2018 og Malkenessaken vitner om at mange lærere i økende grad er redde for å uttale seg om kritikkverdige forhold, fordi de er usikre på ettervirkningene av slike ytringer.

 

God ledelse handler om å danne relasjoner og skape tillit mellom de ulike nivåene; eier, leder, lærer, foreldre og elever. Når noen ytrer seg om kritikkverdige forhold må ikke en leder alltid være enig med den som ytrer seg, men en god leder må ha evnen til å lytte. For å skape en god ytringskultur må det samtidig skapes rom for at det er lov å feile.

 

Ledelse er uløselig knyttet til utfoldelse og forvaltning av makt. Dersom en leder forankrer for tungt på sitt eget perspektiv, og ikke tar hensyn til synspunkter og opplevelser andre har, kan man miste tilliten og dermed påvirkningskraften sin.

 

Å lytte betyr ikke at en leder i etterkant ikke skal agere - det er ingen motsetning mellom å lytte og å lede.

 

Mari O. Bjerke, lokallagsleder & Jannicke Johansen, nestleder
Utdanningsforbundet Halden