God butikk?

Høyrebyrådet solgte sjømannsskolen for 60 millioner og leier den nå tilbake for 20 millioner i året. Kan dette sies å være vellykket «business» for kommunen?

«Venstresiden forstår ikke verden. De driver ikke business!». Det er Kristin Clemet, leder av Civita, som har sagt dette (VG 10.4.19). Tar man denne påstanden på alvor, så har Oslo vært heldig, for der ble man i 18 sammenhengene år styrt av høyresiden. Da må det også være tillatt å tro at disse høyrepolitikerne, når de styrte byen, har brukt sine business-kunnskaper til beste for byen.

Sjømannsskolen på Ekeberg ble solgt for 60 millioner kroner – omregnet til dagens kroneverdi. Nå leier Oslo kommune skolen for 20 millioner i året. Dette høres ikke ut til å ha vært en direkte lønnsom business-transaksjon for Oslo kommune. Medlem av bystyret for Høyre, James Stove Lorentzen, mener imidlertid (Dagsavisen 15.5) at det er harselas å trekke fram salget og tilbakeleie av den gamle sjømannsskolen, som altså nå er Kongshavn videregående skole. For, skriver Lorentzen: «Faktum er at leieavtalen er god og at husleien per elev er lavere enn kostnadene ved å drive mange av kommunens egne skolebygninger.»

Men bare å finne noen som dyrere, er ikke en tilfredsstillende «benchmarking», og i denne sammenheng er det heller ikke relevant. For dette dreier seg nettopp om «business», som altså skal være høyresidens spesialområde. Høyrebyrådet solgte sjømannsskolen for 60 millioner og leier den nå tilbake for 20 millioner i året. Kan dette sies å være vellykket «business» for kommunen?

James Stove Lorentzen mener åpenbart det. Som økonom finner jeg dette standpunktet så interessant – og oppsiktsvekkende – at det er å håpe at Lorentzen kan presentere det økonomiske resonnement og de beregningene som forklarer hvorfor dette er god «business» for Oslo kommune.